Dette er Larsnes Mek. Verksted AS

Larsnes Mek. Verksted AS er et av de ledende skipsverftene innen fiskeflåten i Norge. Siden starten i 1981 har verftet bygget i alt 40 fartøyer — 26 fiskebåter, 12 brønnbåter, et supplyskip og et forskningsfartøy. Legger vi dem etter hverandre måler de nesten 2,5 kilometer. Det er altså store båter med en snittstørrelse på rundt 60 meter. Verftet ligger på Larsnes i Sande kommune — derav navnet, med storhavet som nærmeste nabo og strategisk plassert i skipsleia. Her har det vært tradisjon for reparasjon og skipsbygging siden tidlig på 1900-tallet.

Tidligere Hammer Mek. Verksted ble overtatt fra konkursboet 2. mars 1981. Siden har verftet hatt kontinuerlig drift under navnet Larsnes Mek. Verksted AS. Initiativtaker og pådriver for oppkjøpet var Marvin Longva, medeier i tidligere Longva Mek. Verksted AS. På grunn av fasilitetene der, hadde man ingen mulighet for å slippsette større båter enn 100 fot. Da sjansen kom for å kjøpe konkursrammede Hammer Mek. Verksted så Longva muligheten for å ekspandere. Visjonen var at de to verftene Larsnes og Longva skulle samarbeide om prosjekter, samt tilby kunder med større fartøy både slippopptrekk og kaiplass.

Les Månedens intervju med Jarle Gunnarstein

Ombygginger, reparasjoner og vedlikehold av ferger, frakte- og fiskefartøy var i hovedsak verftets virksomhet fra starten. Larsnes fikk flere store oppdrag med ombygginger og forlenginger. Det første var ombyggingen til «Inger Iversen», som lå ved kai da eierskiftet skjedde i 1981. Den ble bygget om til reketråler. Senere fulgte flere oppdrag i samme størrelsesorden, både med ombygginger og forlenginger. I 1985 kastet Larsnes Mek. Verksted seg på skjellskraper-eventyret. Både utrustning av båter og produksjon av skjellskrapere ble utført av verftet, blant annet «Holberg», den første aktive skjellskraperen i Norge.

I 1987 kom «Tender Bali» og «Tender Banf» fra Elfenbenskysten i Afrika. Disse var oppkjøpt av et lokalt rederi for å drive tråling på nordvestkysten av Amerika. Her bisto Larsnes Mek. Ulstein Hatlø AS med en del stålarbeid og utrustning av den ene av båtene. Alt av innredning ble revet ut, og båten ble forlenget med 240 tonn stål. I tillegg kom ny innredning og trålutrustning. Båtene fremsto som ugjenkjennelige etter at de var ferdigstilte.

Tiden fra 1989 og litt ut på 1990-tallet var en rolig periode for verftet. Det var permitteringer, lite tilfredsstillende priser og hard konkurranse om oppdragene. De ansatte ble i hovedsak sysselsatt med reparasjoner og vedlikehold, samt bygging av stålseksjoner for andre verft i regionen.

Nybygg siden 1996

Nybyggingsaktiviteten startet i 1996 med båten «Hovden Senior», en kombinert snurrevad/snurper på 21,3 meter. Skroget ble bygget i Polen. To år senere leverte verftet sin første linebåt, «Hauge Senior», til partsrederiet Hauge & Hauge hjemmehørende i Sande kommune. Larsnes Mek. hadde allerede god ekspertise på dette området siden størsteparten av kundegruppen var tilknyttet lineflåten. I 1999 fulgte søsterskipet «Skarhaug» til Skarhaug AS i Haram. Verftet hadde stor suksess med sine linebåter og gjorde dette til «sin» nisje i markedet. I løpet av få år leverte verftet flere linebåter — «Fiskenes» og «Sætring» i mars 2001 og ikke minst «Vonar» i desember 2002. Dette var en av Norges største linebåter i volum. Lengden var tett på 50 meter og bredden 11 meter. Båten ble også utstyrt med setteluke plassert under vannlinjen, utviklet av verftet for å hindre sjøfugl i å nå agnet på lina.

Etter hvert ebbet lineeventyret ut med dårlig fiske og lave priser. Mange linefartøyer ble solgt ut av Norge eller bygget om til andre formål. Larsnes Mek. Verksted gikk følgelig en usikker tid i møte, og måtte se seg om etter andre potensielle kundegrupper. Alt i 2001 hadde verftet inngått en kontrakt med Sanco AS i Sande for bygging av «Sanco Chaser», et suppleringsfartøy innen seismikk. Denne båten ble overlevert i juni 2002. I tillegg hadde man også i 2001 fått kontrakt på den kombinerte tråleren og snurperen «Leinebjørn», et flott tilskudd til havfiskeflåten i Herøy. Denne snurperen ble overlevert i desember 2001. Verftet måtte også vende øynene ut i verden etter kontrakter, og ble enige med Mullglen Ltd. i Killybegs i Irland om byggingen av den pelagiske tråleren «Pacelli». Den målte 40 meter og ble overlevert i oktober 2003.

Jarle Gunnarstein vil også trekke frem verftets svært gode relasjon til Yanmar. «Hauge Senior» var den første fiskebåten i Norge med Yanmar fremdriftsmotor. 

— Vi skrev den første kontrakten på en Yanmar-motor i 1997, og er i dag Yanmar Service Stasjon. Det vil si at vi formidler kjøp og reservedeler til store motorer.  Per dato har vi levert 53 Yanmar-motorer — 15 til fremdrift av fiskebåter og 38 motorer til brønnbåter, aggregat og fremdrift, forteller han.

Serie av kystfartøy

Etter dette kom en roligere periode med nedgangstider i den maritime næringen. Hjulene ble holdt i gang med redusert arbeidstokk. Reparasjoner og vedlikehold ble en viktig del av driften, med hard konkurranse blant verftene langs kysten. Det gjaldt å tenke alternativt, og ikke være redd for å satse på nye områder. 

Det ble hele tiden jobbet med nye prosjekt, men det var mange om kontraktene. Verftet lykkes til slutt, og fikk i 2005 en kontrakt med NTNU i Trondheim om å bygge et avansert forskningsfartøy. I mars, året etter, ble «Gunnerus» overlevert som en jubileumsbåt i selskapets 25. driftsår. Verftet fikk bevist at de kunne hevde seg også på dette feltet.

Rederiet Heggøy AS i Holmedal initierte i 2004 et samarbeid med Naval Consult AS på Raudeberg for å utvikle en ny type 90 fots fiskebåter. I mai året etter skrev Larsnes Mek. Verksted kontrakt med rederiet for byggingen av det første fartøyet. Båten fikk navnet «Sjøglans», målte 27,4 meter og ble overlevert i september 2006. Dette viste seg å være et suksess-konsept. Tre båter ble bygget før lengdebegrensningen ble opphevet i 2008 — «Sjøglans», «Hovden Viking» og «Hepsøhav». Alle ble senere forlenget med åtte meter. Så kom «Slettholmen» i juli 2008, «Solværskjær» i april 2009 og «Bernt Oscar» i november 2010. Alle på rundt 35 meter.

Samtidig med denne serien på seks flotte kystfartøy lykkes også Larsnes Mek. med å bygge sin første brønnbåt for rederiet Rostein AS på Harøy. Ved overleveringen i desember 2009 var «Ro Fjord» en av de største brønnbåtene i verden med en lengde på 72 meter og bredde på 15 meter. Denne kontrakten skulle senere vise seg å bli av stor betydning for Larsnes Mek. Verksted. 

Etter hvert som kundegruppen vokste og båtene ble større, ble verftet nødt til å forbedre tilkomsten ved å investere i et nytt kaianlegg. Det sto ferdig i 2010 med 130 meter sammenhengende kailinje. Etter ferdigstillelsen var kapasiteten økt betraktelig, og gjorde forholdene bedre både for ansatte og kunder. Gjennom 2010 og 2011 ble det investert ca. 25 millioner kroner i kai, kran, nytt elektrisk anlegg, brakkerigg og rubbhall. 

I jubileumsåret 2011 leverte verftet et kystnot-fartøy med Rolls Royce-design, «Abelone Møgster», til partrederiet Kolbjørn AS i Austevoll. I tillegg til not var båten utstyrt for trål- og garndrift. 

Fra «Eros» og «Kings Bay» til Rostein 

I 2011 tegnet Larsnes Mek. kontrakt om bygging av to store pelagiske fartøyer — «Eros» og «Kings Bay». Disse var verftets desidert største prosjekter siden starten. Begge hadde design fra Rolls Royce, var 77,5 meter lange og 16,6 meter brede. Skrogene ble bygget ved Crist Sp i Polen. «Eros» ble overlevert høsten 2012, «Kings Bay» i mars 2013. Økonomisk ble imidlertid båtene en katastrofe. Verftet tapte ca. 30 millioner kroner, og havnet i likviditetstrøbbel.

Heldigvis ønsket Rostein en ny brønnbåt, og Larsnes Mek. Verksted fikk oppdraget. «Ro Arctic» ble overlevert i november 2014, og var enda større enn «Ro Fjord». Den målte 74,5 x 15,5 meter. Omtrent samtidig gikk Rofisk AS, morselskapet i Rostein-konsernet, inn som ny hovedaksjonær i verftet, først med 50 prosent av aksjene og etter en påfølgende emisjon med vel 68 prosent. Det var en strategisk gunstig allianse. Rostein-rederiet hadde et heftig nybyggingsprogram, og i løpet av noen få år bygget Larsnes Mek. Verksted brønnbåtene «Ro Server» og «Ro North», begge overlevert i 2016, «Ro West» overlevert i mai 2017, «Ro Fortune» overlevert i mai 2018 samt «Ro Vision» og «Ro Venture» overlevert i 2020. Den førstnevnte ble endog kåret til «Ship of The Year 2020» av Skipsrevyen. I 2021 kom «Ro Sailor», i 2022 «Ro Senja» og i fjor høst «Ro Spirit». I alt har altså Larsnes Mek. Verksted bygget 11 brønnbåter for Rostein AS, hvorav ni etter at Rofisk ble hovedaksjonær. I tillegg har man bygget én brønnbåt — «Orca Yka» — for rederiet Naviera Orca Chile. Denne ble overlevert i mars 2022, er en videreutvikling av «Ro Sailor» og designet av Skipskompetanse AS i Måløy. Båten måler 79 meter. 

«Jarle Berg» foreløpig den siste

Parallelt med brønnbåtene har man også hatt tid til å bygge en rekke fiskebåter. I 2017 kom det kombinerte snurpe- og snurrevadfartøyet «Sander Andre» på 38,7 meter, året etter søsterskipet «Gunnar K» og i desember 2018 var det klart for overleveringen av en ny «Hovden Viking». I februar 2019 ble «Nordhavet» overlevert, også det en kombinert snurpe- og snurrevadbåt, og i august 2019 kom den 75 meter lange pelagiske tråleren «Zephyr» til Irvine-familien i Whalsay på Shetland.

Så var det en liten «fiskebåtstopp» under den mest hektiske perioden med brønnbåter, før 50-metringen «Nord-Fugløy» ble overlevert Camaro Fiskeriselskap AS i oktober 2023. Den var utrustet for fiske med snurrevad og not og tilpasset rederiets driftsgrunnlag og operasjonsområder i nordlige farvann. Og så, for bare noen uker siden, kunne «Jarle Berg» overleveres til Jarle Bergs Sønner AS på Værøy. Denne båten er et søsterskip til «Nord-Fugløy» og av designet SK-3151 fra Skipskompetanse. 

Godt rustet for fremtiden

Siden Rofisk kom inn på eiersiden for snart ti år siden har Larsnes Mek. Verksted hatt en meget god og stabil periode. Som vi ser av regnskapstallene i tabell 1 var 2018 og 2019 et par vanskelige år, mens særlig de siste fire årene har gitt pene overskudd og en gjennomsnittlig resultatgrad før skatt på 5,5 prosent. Da Rofisk overtok verftet senhøsten 2014 var bokført egenkapital 14 millioner kroner. I dag er den over 170 millioner. Det forteller om et selskap med god utvikling. Det er investert mange hundre millioner kroner i ny dokk og hall, og selv om nybyggingsmarkedet i dag er svakt må det være lov å si at Larsnes Mek. Verksted står godt rustet til å møte fremtiden.

Se oversikt over alle Månedens Intervju