Forskningslandslaget for sjømatnæringen

Sjømatnæringen i Norge står overfor spørsmål som krever systematisk og målrettet innsats over tid. Norge har alle forutsetninger som kreves for effektivt å forske oss frem til gode og bærekraftige løsninger. Men det krever at vi tenker større enn egne organisasjoner og interesser. Vi må bygge landslag for forskning.

Som adm. direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) leder jeg en liten, men effektiv organisasjon som hver dag jobber med å legge til rette for at den beste kunnskapen blir utviklet, delt og tatt i bruk. Og dette skal selvsagt være til nytte for hele næringen. 

FHF finansierer forskning på vegne av næringen. Årlig iverksetter vi prosjekter for mer enn 500 millioner kroner. Men finansiering alene skaper ikke løsninger. Det gjør samarbeid. Vi er avhengige av at forsknings- og utviklingsorganisasjoner, forvaltning og næring jobber tett sammen, ikke parallelt, men koordinert og med felles retning. Dette gjelder like mye innen fiskeri som innen havbruk. 

I tillegg må leverandørindustrien være påkoblet. Denne delen av næringen sitter på teknologi, innsikt og innovasjonskraft som er avgjørende for å omsette forskning til praksis. Et godt eksempel er automatiseringen av klippfiskindustrien, der SINTEF Nordvest og industrien over flere år har bygget en sammenhengende produksjonslinje trinn for trinn. Hvert prosjekt har levert konkrete resultater. Tunge løft er erstattet av maskiner, produksjonstiden er halvert og kapasiteten er doblet. Dette er hva som skjer når FoU-miljø, leverandørindustri og næring jobber som ett lag. 

Det samme ser vi på havbrukssiden. Spørsmålene om fôr, fiskehelse og bærekraftige vekstrammer er komplekse. De løses ikke av enkeltaktører, men gjennom koordinert innsats der forskningsmiljøer, oppdrettere, forvaltning og teknologileverandører trekker i samme retning. Vi i FHF ønsker å bidra til å etablere et landslag for sjømatnæringen. Et lag der de fremste miljøene bidrar med sin beste kompetanse, og der kunnskap oppstår gjennom samarbeid mellom forsker, forvalter, fisker og oppdretter.

Forskning tar tid, og det er greit

Det er viktig å være ærlig om hva forskning er. Gode resultater kan ikke bestilles. Forskning tar tid, og innebærer usikkerhet. Noen hypoteser stemmer ikke, og noen funn overrasker. Slik er det, og slik skal det være. FHF er åpne og nøytrale, og legger vekt på at alle resultater fra prosjekter vi finansieres skal deles.

Metodene må imidlertid alltid være solide. FHF går ikke på akkord med kvaliteten på forskningsarbeidet i de prosjektene vi finansierer. Vårt bidrag som finansiør er å stille krav til en god og realistisk plan, gjennomføring og dokumentasjon, og å sørge for at vi får de beste forskningsmiljøene på de viktigste problemstillingene.

Samtidig har anvendt forskning et særlig ansvar for å evaluere funnene sine så nær virkeligheten som mulig. Det er én sak å påvise en effekt på kontoret eller i laboratoriet. Det er ofte noe helt annet å dokumentere at den virker i industriell skala, i fiskefartøy og i reelle oppdrettsanlegg. FHF legger stor vekt på at forskningen vi finansierer tilstreber nettopp dette; evalueringer i realistiske omgivelser og på relevant skala. Fordi det er der kunnskapen virkelig blir til verktøy. 

Kvalitet skaper tillit — tillit skaper endring

Forskningen som FHF finansierer må holde høy kvalitet og tåle kritisk granskning. Hvorfor? Fordi tillit er valutaen som avgjør om resultatene faktisk tas i bruk, og her har FHF et klart standpunkt. Vi skal bidra til å frembringe et solid kunnskapsgrunnlag for sjømatnæringen, og inngår ingen kompromisser på kvaliteten i forskningsarbeidet. 

Diskusjon om forskningsresultater er i denne sammenheng noe vi ønsker velkommen. Faglig debatt der næringen eller forvaltningen er uenige om data, metoder og analyser, bidrar til dypere forståelse. Det kan avdekke svakheter og legge grunnlag for ny og bedre forskning. At resultater diskuteres er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at forskningen tas på alvor, og er et premiss for systematisk kunnskapsutvikling. 

Innen fiskeri ser vi dette i møtet mellom forskning, forvaltning og yrkesfiskere. Kvoter og reguleringstiltak skaper diskusjon. Men der forskningen er solid og prosessene åpne, er det langt lettere å komme til enighet. FHF har nettopp gitt finansiering til to nye prosjekter som skal utvikle og evaluere en digital plattform som samler, beriker og analyserer hydroakustiske fiskeridata fra fiskeflåten for bestandsovervåkning og beslutningsstøtte. Til sammen representerer de to prosjektene et norsk landslag innen datavitenskap, ressursforskning og fiskeriteknologi. Dette er prosjekter som har vært etterspurt av fiskerne i mange år.  

Datadeling nøkkel til kunnskap og tillit

Et av de kraftigste virkemidlene vi har for å styrke kunnskapsgrunnlaget og bygge tillit på tvers, er deling av data og metoder fra forskningsarbeidet. Slik deling åpner for innsikt som ingen enkeltaktør kan oppnå alene.

Datadeling er høyaktuelt i industrien og store internasjonale selskaper har kommet langt med å hente ut merverdi. EU’s  forskningsprogram går nå over i en operasjonaliseringsfase med sin satsing på «Common European Data Spaces». 14 «Data Spaces» er under utvikling, blant annet for landbruk, helse og transport, og overføringsverdien til sjømatnæringen er stor. Dette er en spennende mulighet, og FHF følger med sammen med FoU-organisasjonene.

FHF er allerede involvert i flere prosjekter knyttet til datadeling innen fiskeri og havbruk. I fiskeriene handler det blant annet om å koble fangstdata, biologiske data og markedsdata på måter som gir bedre beslutningsgrunnlag både for næring og forvaltning. FHF var tidlig ute med datadeling i fiskeriene gjennom sin satsing på FiskInfo sammen med BarentsWatch i 2013. Den svært populære FiskInfo-tjenesten er et resultat av systematisk FoU-arbeid over lang tid med sterk næringsinvolvering og dyktig systemutviklingsarbeid. 

Kunnskap som når fram

FHF forvalter midler som næringen selv betaler inn. Det er et ansvar vi tar på alvor. Vi finansierer forskning som er relevant, og vi stiller krav til at resultatene kommuniseres tydelig, ikke bare i sluttrapporter, men løpende gjennom prosjektets levetid. 

De siste årene har FHF gjort store grep for å endre hvordan forskningsresultater når ut til næringen. Vi har investert i formidling, i møteplasser og i å gjøre kunnskap tilgjengelig på måter som faktisk treffer dem som skal bruke den. Resultatet er at forskerne selv er blitt mer bevisste på kommunikasjon, samt at interessen i næringen er stor. Folk vil vite hva som finnes av ny kunnskap, og de vil bruke den.

Vi jobber nå med en prosjektmodell inspirert av smidig metodikk, der gevinster realiseres tidlig og kontinuerlig. Næringen skal ikke trenge å vente i tre år for å se verdien av forskningen de har finansiert. Funn, innsikt og anbefalinger skal komme ut fortløpende til dem som kan bruke det. 

Innen hvitfiskindustrien ser vi dette i arbeidet med automatisert kvalitetskontroll og fjerning av parasitter i torskefilét (Prosjekt #901614). Nofima har i samarbeid med teknologileverandører demonstrert at løsninger som tidligere krevde manuelt arbeid ved lysbord, nå kan gjøres maskinelt ved industriell hastighet. Den potensielle gevinsten for næringen er betydelig, og næringa er med på løpet. 

Nå er tiden inne

Sjømatnæringen er en av de viktigste næringene Norge har for verdiskaping og sysselsetting langs kysten, samt for Norges rolle som ansvarlig forvalter av havets ressurser. Enten det handler om torsken i Barentshavet, silda langs kysten eller laksen i fjordene er det viktig at FHF som den største forskningsfinansiøren innen sjømat, bidrar til et forskningssystem som er like ambisiøst og koordinert som utfordringene den møter. 

Forskning er ikke en snarvei. Det er et langsiktig og krevende arbeid som forutsetter tålmodighet, solide metoder og vilje til å stå i usikkerheten. Men det er nettopp derfor samarbeidet, åpenheten, kvaliteten og kommunikasjonen er så viktig. Gevinstene blir størst når alle trekker i samme retning og resultatene når frem til dem som skal bruke dem. 

FHF vil bidra til å bygge forskningslandslaget med riktige partnere, riktige spørsmål og riktig kvalitet. For de store svarene krever at vi løfter i flokk. Mer informasjon om FHFs prosjektresultater finner du på fhf.no/resultater/prosjektresultater.

Ståle Walderhaug (50) ble født i Lørenskog i juli 1975 og vokste opp i Verdal i Nord-Trøndelag. Han har en master i telematikk fra NTNU i 2000 og en doktorgrad i informatikk fra Universitetet i Tromsø i 2013. Fra 2000 til 2019 jobbet han i SINTEF Digital, først som forsker og etter hvert som forskningssjef. Fra 2020 til 2024 var han adm. direktør i SINTEF Nord, før han jobbet ett år i Kongs-berg Satellite Services. Siden august 2025 har han vært adm. direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings-finansiering AS i Tromsø.