Tanghydroide — Dynamena pumila

Se for deg en liten gulhvit og avlang pære i sjøen. Med liten i denne sammenhengen snakker vi veldig liten. For å gi en forståelse av størrelsen, foreslår jeg at du napper ut et hårstrå fra hodet ditt. Se for deg at den lille pærens diameter er like tykk som hårstrået. Legg så fra deg hårstrået, og fokuser på denne lille pæren. Den ligger trygt inni en liten kapsel sammen med sine søsken. Dette er starten på livet til en tanghydroide. Når den har modnet tilstrekkelig, spyttes den ut av forelderen og starter «jakten» på et hjem. Jakten består i hovedsak av tilfeldigvis å havne på et gunstig sted å leve. Dersom vår lille pære er heldig treffer den en sagtang i bølgeeksponerte områder, eller en grisetang i rolige områder. Er den uheldig ender den kanskje opp som snacks for en merkelig liten skapning. 

Vi holder følge med den lille pæren som er så heldig å lande på en sagtang. Pæren merker nå at den har landet på «bladet», eller «tallus» som det heter på fagspråket, og går gjennom en metamorfose, litt som en pokémon. Den danner først en plate, og vokser deretter opp med en grenlignende struktur. Siden den var en pære har den nå dannet en gren og doblet seg i størrelse. Grenen den har laget fylles med den første «triangelen», bestående av to motsatte små polypper i hvert sitt skall (hydrotek). Denne danner grunnlaget for en ny koloni. Triangelen kopieres og klones gang på gang, hvilket gir den karakteristiske taggete formen til kolonien. Polyppenes tentakler sanker mat fra vannet, og deler på maten med hverandre. Et samfunn i symfoni. Trekantgrenene står typisk oppreist i vannet, og er knyttet sammen med andre slike grener via et «rotsystem» kalt stolon, som ligger tett inntil sagtangen. Her blir tanghydroiden resten av livet — normalt rundt ett år, helt stillestående og uten sjanse til å flytte på seg. Er den uheldig kan den havne i gapet på en fjæreplytt eller en havedderkopp.

Når dags er inne, typisk i juli, er det tid for kjønnet formering. Hannkolonier slipper ut det som tilsvarer sædceller, og fertiliserer hunnkolonienes kjønnsstrukturer (gonozoider). Her modnes nye «pærer», som går på samme ferd som den vi har fulgt.  

Utbredelse
Arten er svært vanlig i Norge, og forekommer i Atlanterhavet og Middelhavet. 

Menneskemat?
Mye skraping av tang for lite mat. Tviler på at denne havner på tallerkenen med det første. 

Navneopprinnelse
Det norske navnet kommer av at arten ofte vokser på tangarter. Dynamena kan stamme fra det greske ordet dynamis, hvilket kan oversettes til kraft. Pumila er latinsk og betyr «dverg». Vi har altså med havets Gimli å gjøre, for de som kjenner sin «Ringenes Herre».