Meningspanelet nr. 5 – 2025

Om leverandørbransjen og hvilke saker og tema de holder seg oppdatert om. Og er det pengemakta som rår?

Spørsmål 1:
Hvilke tanker gjør du deg om den norske leverandørindustrien som server sjømatnæringen?

Spørsmål 2:
Hvilke jobbrelaterte saker og tema er det spesielt viktig for deg å holde deg oppdatert om?

Spørsmål 3: Er det pengemakta som rår i norsk sjømatnæring?

Spørsmål 1: Hvilke tanker gjør du deg om den norske leverandørindustrien som server sjømatnæringen?

Carl Aamodt: Jeg syntes vi har en fremoverlent leverandørindustri. I vår region er handelslekkasje til danske verft dominerende; det skal sies. Men på et nasjonalt nivå oppfatter jeg at vi har en svært kompetent og fremoverlent leverandørindustri.

Einar Helge Meløysund: Jeg kan kun uttale meg om det som er fiskerirelatert, og på dette området har vi en meget oppegående og profesjonell leverandørindustri. Etter at struktureringen i fiskerinæringen startet for alvor på 1990-tallet og vi begynte å få bedre tider, rustet også leverandørindustrien opp til å bli mer profesjonell. Innen verksted, bøterier, skipselektro og megling har vi i dag masse dyktige folk og bedrifter.

Ingvild Dahlen: Jeg oppfatter den norske leverandørindustrien som profesjonell og fremoverlent. Innenfor oppdrett er leverandørene i Norge å regne som de beste i verden på sitt område. Deler av leverandørindustrien omfatter mange små og mellomstore bedrifter lokalisert langs kysten, akkurat som bedriftene i næringen. Det er samarbeidet mellom leverandørindustrien og næringen som utgjør grunnlaget for mange av kystsamfunnene i Norge.

Fredrik Greger: Det er ikke godt nok tilrettelagt for den norske leverandørindustrien, slik at den internasjonale konkurransen de møter blir for sterk. Det er uheldig både for leverandørindustrien selv, men også for norsk sjømatnærings mange aktører på sjø og land.

Sondre Eide: Leverandørindustrien er heilt avgjerande både for oppdrettsnæringa og for bygder og byar over heile landet. Mange i industrien har hatt tøffe tider, og difor håpar eg verkeleg at det snart kjem sterke insentiv for å konvertere frå open produksjon til nullutsleppsteknologi. Då vil ordrebøkene i leverandørindustrien fyllast til randa, og verdiar skapast i heile Noreg.

Aino Olaisen: Jeg synes det er svært mange dyktige leverandører i denne næringen. Det er utrolig mange som står på og jobber for å gjøre næringen bedre. Stor honnør til dem.

Panelet gir mye ros til leverandørindustrien i Norge, som gjør en flott jobb med å serve næringen. Det gjelder ikke minst de mange verftene som ligger langs kysten. Her fra Larsnes Mek. Verksted AS på Larsnes på Søre Sunnmøre. (Foto: Larsnes Mek. Verksted)

Spørsmål 2: Hvilke jobbrelaterte saker og tema er det spesielt viktig for deg å holde deg oppdatert på?

Carl Aamodt: Jeg forsøker å holde meg oppdatert på reguleringsmessige forhold, priser, fangster osv. for å være i stand til å vurdere og arbeide med veien videre og det som måtte komme av utviklingsmuligheter.

Einar Helge Meløysund: Det enkle svaret er alt! I fiskerinæringen gjelder det alle saker knyttet til banker, rentesatser, skatter og avgiftspolitikk, samt kjøp og salg av båt og kvoter. Og så må jeg selvfølgelige følge godt med på alt som er knyttet til fiskerireguleringer og arealkonflikter. Dette er jo saker som griper direkte inn min hverdag.

Ingvild Dahlen: Det er flere ting, og varierer litt etter sesong og gjeldende utfordringer. Politisk utvikling og diskusjoner som omfatter sjømatnæringen og de samfunnene vi opererer i er viktig å følge med på. Det er jo de næringspolitiske rammevilkårene som legger grunnlaget for våre planer fremover. Forvaltning, reguleringer, tilgang på råstoff og hvordan fiskeriene utvikler seg er viktige tema, i tillegg til markedsadgang og tilgang på relevant arbeidskraft.

Fredrik Greger: Jeg har fem viktige punkter å holde meg oppdatert på. Rammevilkår for sjømatnæringen, dvs. kvoter, tollsatser og miljøkrav. Markedstrender, altså innsikt i etterspørsel, pris og trender. Videre logistikkløsninger innenfor kjølekjede, sporing og produksjonsstyring, samt finansiering, dvs. kunnskap om finansieringsmodeller, tilskuddsordninger og investeringsverktøy. Og sist, men ikke minst arbeidsliv og rekruttering, med andre ord lønnsnivåer, kompetansebehov og utvikling av ansatte.

Sondre Eide: Eg held meg oppdatert på relevant politikk, teknologi, innovasjon og dei globale trendane. Ambisjonen til Eide er ikkje å «følgje med» på utviklinga i oppdrettsnæringa, men å drive den framover. Då må vi ha auge for det som skjer rundt oss, både i Noreg og ikkje minst i verda.

Aino Olaisen: Det er lett å svare på. Jeg er opptatt av fiskevelferd og globale trender.

I en så ekstremt eksportorientert bransje som sjømat gjelder det å holde seg oppdatert om alt som skjer, ikke minst den geopolitiske utviklingen. Krig i Midtøsten kan f.eks. slå direkte ut på bunnlinjen her hjemme.

Spørsmål 3: Er det pengemakta som rår i norsk sjømatnæring?

Carl Aamodt: Nei. Om pengemakten hadde vært rådene hadde den norske havfiskeflåten vært strukturert på en helt annen måte enn hva som er tilfellet i dag. Vi hadde hatt flere børsnoterte selskaper og driftsenheter i bevegelse hele året. Slik er det imidlertid ikke. Jeg vil si langt derifra. Deler av dette er jeg glad for, mens flåten på andre områder burde hatt en større fleksibilitet. Det er min mening!

Einar Helge Meløysund: Ja, kapitalmakta rår. Noe mer er det vel dessverre ikke å si om det. Og myndighetene må ta en stor del av ansvaret!

Ingvild Dahlen: På det generelle plan vil jeg definitivt svare nei. I dag flykter jo alle med penger fra Norge. Hvis man ser det i den konteksten, at større selskaper ofte har større finansielle muskler, kan det nok i enkelte situasjoner oppfattes slik. Det er også naturlig at større selskaper ofte har mer påvirkningskraft, men dette er mest sannsynlig knyttet til at fotavtrykket fra slike selskaper også er større. Hvis myndighetene ønsker å oppnå en spesifikk atferd eller utvikling, vil det gi størst resultater å få de største selskapene med seg. På en annen side er min oppfatning at landet er preget av små og mellomstore bedrifter, og at myndighetene utvikler regelverk som legger til rette for gode rammebetingelser for alle typer virksomheter. Innenfor fiskeriene er det flere begrensninger som skal hindre at «pengemakta rår», som f.eks. at kvotegruppene ligger fast, at man ikke kan drive med uendelig strukturering, det er eierskapsbegrensninger og man må være aktiv fisker for å eie kvoter. Når det er sagt, er det en kapitalintensiv næring og i så måte behov for kapitalsterke eiere.

Fredrik Greger: Ja, det er pengemakta som rår. Men den bør ikke få styre alene. Politiske grep må sikre at verdiene fra fellesskapets ressurser fordeles bredt, og at det fortsatt er plass til familieeide, lokalt forankrede bedrifter i sjømatnæringen.

Sondre Eide: Det er bra med tøff og sunn konkurranse i næringa. Det er jo det som driv utviklinga framover. Vi som er mindre kan anten «sutre» over at dei store gjer ditt og datt, eller vi kan brette opp ermene og utfordre dei. I Eide vel vi det siste.

Aino Olaisen: Nei, det synes jeg ikke. Denne næringen er svært regulert av statlige og andre offentlige instanser. Det er slett ikke slik at penga rår.