En fullstrukturert torsketråler har i dag kvoteverdier for rundt 2 milliarder kroner. En ringnotbåt med 850 basistonn og to kolmuletillatelser har rettigheter verdt 1,7 milliarder og de største pelagisk trålerne sitter på kvoter til godt over 1 milliard.
De største aktørene i kystflåten kan samle kvoterettigheter for et sted mellom 1,7 og 1,8 milliarder kroner per båt. Ja, du leste rett! Selv 20-metringer i kystflåten kan sitte med rettigheter verdt 6-700 millioner kroner.
Likevel er det de som mener at kvotetakene er for lave og at det må struktureres mer.
Vi er i tvil.
Mye vil som regel ha mer. Vi har derfor ingen problemer med å forstå de som i dag stanger mot kvotetakene og gjerne vil samle enda mer fiskerettigheter på sine båter. Samtidig forstår vi også de som mener at dagens strukturordninger er mer enn gode nok, og at det å kunne samle fiskerettigheter for to milliarder kroner på en båt bør holde i massevis. Når selv enmanns-sjarker på ti meter kan sitte på kvoterettigheter verd over 15 millioner kroner, har strukturprosessen gått langt nok.
Et annet poeng hører også med; det er fortsatt rom for betydelig mer strukturering innen de kvotetakene som gjelder i dag. I følge Fiskeridirektoratet har vi i alt ca. 150 fartøyer i havflåten. Om alle strukturerer fullt ut er det ikke behov for flere enn 100. Det samme gjelder i kystflåten. Det er fortsatt mye å gå på, og det haster ikke med å øke kvotetakene. Samtidig er strukturering en evig prosess. Verden står ikke stille. Teknologisk utvikling effektiviserer de fleste fiskerier, og der man i dag trenger to båter, trenger man om noen år kanskje bare en. Å avvikle strukturordningene er derfor ingen god ide.
Struktureringen av den norske fiskeflåten de siste 30-40 årene har synliggjort de enorme verdiene som ligger i fiskeressursene. For hvert eneste fartøy som tas ut av fiske blir det mer igjen til de gjenværende. Antall aktive fartøyer i de ulike gruppene har gått jevnt og trutt nedover. I 1990 var det 17.390 fartøyer i merkeregisteret med til sammen 1,5 millioner hestekrefter. Snittalderen var 19,4 år. I fjor var det 5.372 fartøyer med tett på 2 millioner hestekrefter og en snittalder på hele 29,5 år. Alt har altså ikke gått rett vei. At snittalderen nærmer seg 30 år er definitivt ikke bra. Det også i et miljøperspektiv.
