Siden Sist

Det viktigste som har skjedd i norsk sjømatnæring siste tiden.

21. november 2018

Tromsø kommune gjør vedtak mot oppdrett

Kommunestyret i Tromsø gjør vedtak om at «Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg».

Se opptak fra kommunestyremøte, sak 186

12. november 2018

MOWI gjenoppstår

Styret i Marine Harvest ASA melder børsen om navnskifte.

Det nye navnet blir MOWI ASA.

Forslaget skal opp til ekstraordinær generalforsamling 4.desember.

 

 

9. november 2018

Siste nytt fra pelagisk forhandling!

Kyststatene ble onsdag 7. november enige om totalkvoten av kolmule og nvg-sild i 2019. Totalkvoten for kolmule blir 1.143.629 tonn, en liten reduksjon fra inneværende års kvote.  Totalkvoten for nvg-silda blir 588.562 tonn – en økning på nær 154.000 tonn fra årets totalkvote på 435.000 tonn. Utover dette er lite klart hva gjelder våre pelagiske arter. Fordelingen mellom kyststatene er det ikke enighet om, og hva gjelder makrellen er man ikke i mål med noe. Makrellforhandlingene i Irland ble avsluttet torsdag 8. november uten enighet.

– Pr. i dag er vi ikke i mål. Utfordringene for makrellen er knyttet til fastsettelsen av TAC (totalkvote) samt forlengelse av trepartsavtalen (mellom Norge, EU og Færøyene), sier Audun Maråk i Fiskebåt.

Utfordringen slik han ser det er at kyststatene  har brutt ut av tidligere pelagiske avtaler som er inngått.

— Og ettersom flere av statene ikke har klart å holde de avtalene vi tidligere var enige om, blant annet med å sette en vesentlig høyere andel av totalkvoten enn det er rom for, har Norge nå svart med å markere økt eierandel på NVG-silda. I mine øyne har man ikke noe annet valg. Om vi summerer de ulike «kvotene» som kyststatene hevder kommer vi over 100% av totalkvoten på kolmule og sild, men også makrellen. 

— Makrell-anbefalingen fra ICES for 2019 er en stor reduksjon i TAC på hele 61%, men ICES hevder selv at tilrådingen er usikker og HI indikerer i sine noter at det er grunnlag for forvaltningen å sette en kvote på et høyere nivå. Fiskebåt, som er med som passasjerer i den båten myndighetene fører, vektlegger HIs markering som indikerer at en reduksjon på 20% er et fornuftig resultat i den situasjonen vi står overfor i dag. Vi står overfor to valg; 61% eller 20%, sier han.

Partene er enige om å møtes igjen 21. og 22. november. Fortsettelse følger!

Interessert i mer? Les Pelagisk debatt 2018

6. november 2018

Satser 4 mrd. kroner. Nordlaks et steg videre

De første stålplatene til Nordlaks sin nye «Havfarm I» ble i dag kuttet ved verftet CIMC Raffles i Kina. Havfarmen som nå bygges er den første av to som sikret Nordlaks hele 21 utviklingskonsesjoner i september 2017.

«Havfarm 2» ligger foreløpig fortsatt på designbordet til utvikler og leverandør NSK Ship-Design.

De to havfarmene er langt fra det eneste som foregår av investeringsprosjekter i Inge Bergs-univers.

Nylig startet arbeidet med selskapets splitter nye helelektriske brønnbåt ved det tyrkiske verftet, Tersan. Den gamle er solgt til Intership, mens den nye vil overleveres i løpet av 2020.

I disse dager settes også ut den første fisken i nytt settefiskanlegg som etter planen vil være ferdigstilt våren 2019.

I planene ligger også en betydelig utvidelse av slakteri og kaianlegg. Dagens slakteri makser allerede ut kapasiteten på 70-75.000tonn. Med 21 nye konsesjoner på trappene er det helt nødvendig med nye tiltak her.

Totalt snakker vi dermed om investeringer til opp mot 4 mrd.kroner. 

Interessert i mer? Se oppdatert oversikt over norske lakseslakterier eller egen nyhetssak om brønnbåtselskapet Intership.

 

Snorklipping som markerer byggestart for den første Havfarme. Fra venstre: Ove Morten Høyem (Nordlaks), Yan Yongjun (CIMC Raffles), Yu Mingliang (Yantai Maritime Safety Administration), Johann Melsted (DNV GL), Roger Mosand (Nordlaks), Tang Shengtao (CIMC Raffles), Jiang Chunguo (Yantai pilot station), Guo Fuyuan (CIMC Blue) og Wang Peng (CIMC Raffles)

5. november 2018

Dialogmøte om rekedød

Sjømat Norge tar initiativ til et dialogmøte i Tromsø mellom rekenæringen, havbruksnæringen og forskningen. Målet er å dele bekymringer, erfaringer og relevant informasjon om rekebestandene.

Dato er satt til 3. desember.

– Vi har invitert sjømatorganisasjonene med sine utvalgte tillitsvalgte til dialogmøte. Forskningsmiljøer vil også bli invitert. Vi har fått positiv respons, og ser frem til et konstruktivt møte der vi kan diskutere tematikk sameksistens fiskeri og havbruk, utdyper initiativtaker regionsjef Nord i Sjømat Norge, Marit Bærøe til NorskFisk.no.

– Situasjonen rundt reka er hovedtema, men vi vil også snakke om villfisk og øvrig fiskeri i kyst og fjord. Forhåpentligvis kan vi enes om noen felles rammer for forskningsbehov og videre dialog, sier hun videre.

I et debattinnlegg på NordNorskDebatt.no beskriver hun situasjonen:

«Flere steder langs kysten melder rekefiskerne om urovekkende dårlige fangster og reker i dårlig forfatning. Utviklingen er bekymringsfull, og det er viktig at havforskerne og andre fagmiljøer bidrar med mer kunnskap om årsakene. Bare slik kan fiskere og oppdrettere innrette seg på beste måte for å fiske bærekraftige rekebestander.»

 

At reker også kan dø av hydrogenperoksid, vet vi nå. Spørsmålet i dag går på hvordan stoffet fortynnes og reagerer etter at det er kommet i sjø — altså hvor langt unna merdene det kan være skade­lig. Dette og helt sikkert langt flere tema vil tas opp 3. desember.

 

Hørt om reker i oktober: Norge eksporterte 2 200 tonn reker for 119 millioner kroner i oktober. Det er en økning på 145 prosent i volum, mens verdien økte med 48 millioner kroner eller 68 prosent. Sverige og Island er de viktigste markedene for reker i oktober. Hittil i år har Norge eksportert 9 000 tonn reker til en verdi av 686 millioner kroner. Det er en volumøkning på 21 prosent og en verdiøkning på 22 prosent eller 124 millioner kroner. (kilde: Norges sjømatråd, publisert 5.okt 2018).

4. november 2018

Tidenes eksportmåned: 9,9 mrd. sjømatkroner

Oktober 2018 går inn i historiebøkene; Med nær 10 milliarder kroner i eksportinntekter i oktober alene har Norge aldri eksportert sjømat for høyere verdi i en singel måned. Laksen alene sto for 6,5 av dem. Takket være gode priser kombinert med volumvekst ble dermed også oktober tidenes beste laksemåned.

Top 10 for oktober 2018: Alle tall i millioner kroner.

Topp 10 okt 2018  
Laks 6.500
Makrell * 1.100
Klippfisk 500
Ørret 293
Sild 183
Reker 119
Saltfisk 99
Torsk (fersk og fryst) 73
Kongekrabbe 52

Blant månedens»Topp 10″ er makrellen alene om å oppleve volum- og verdinedgang i oktober. Hittil i år har Norge eksportert makrell for 2,4 mrd. kroner totalt. Også bak disse tallene er det 33% nedgang i volum og 21% nedgang i verdi i forhold til 2017.

Interessert i mer? Les siste artikkel i vår serie om sjømatnæringens viktigste eksportarter!  Regnbueørret: opp på pallen som topp 3!

2. november 2018

Flertallsregjering

Flertallet i KrFs ekstraordinære landsmøte stemmer for å bli en del av Solberg-regjeringen. Samtidig melder partileder Hareide at han ikke vil fortsette som leder i KrF.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad vil lede regjeringsforhandlingene. Med seg skal han ha Erik Lunde fra Oslo og nestleder i partiet Olaug Bollestad.

Grønn+gul blir blå! Med flertallsregjering blir det også blått flertall på Stortinget. Siste uken i oktober var Norge vertskap for Nordisk Råd. Torsken skinte i blått og gult på Eidsvolls plass. (Foto: Therese Tande)

2. november 2018

Ny organisasjonsmodell lagt død

Det gikk som det måtte gå. Etter at årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag stemnte ned den nye organisasjonsmodellen til Norges Fiskarlag, besluttet Landsstyret å legge hele saken død. Sikkert en tung dag for styreleder Kjell Ingebrigtsen og generalsekretær Otto Gregussen.

1. november 2018

Eide Fjordbruk årets Gaselle i Hordaland!

I 2017 ble Knut Frode Eide kåret til «Årets navn» av en samlet norsk sjømatnæring. I dag fikk familieselskapet han har ledet sammen med kona Randi siden 1970-tallet den velfortjente prisen «Årets Gaselle» i Hordaland.

Ny oppdrettskonsesjon og høye laksepriser er hovedforklaringen for den gode veksten. I 2017 var selskapet Norges 12. største havbruksbedrift. Dette året kom også andre generasjon for alvor inn i driften med daglig leder Sondre Eide (f. 1989) og teknisk sjef Erlend Eide (f.1992).

Se vår oversikt over Norges 50 største havbruksbedrifter her

1. november 2018

Anbefaler 1400 tonn i kongekrabbekvote

Havforskningsinstituttet anbefaler en kongekrabbekvote på 1.400 tonn i 2018, mot 1.750 tonn i år . For 2018 valgte Nærings- og fiskeridepartementet å plusse på 500 tonn. Noe lignende kan fort skje til neste år.

29. oktober 2018

Ny rapport: Ferskfiskordningen funker!

Ferskfiskordningen ble innført i 2013 av fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen med hensikt å øke fangstaktiviteten i andre halvår og på den måten sikre hvitfiskindustrien råstoff og økt bearbeidingsgrad.

Ny rapport lagt frem av BDO på oppdrag fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe konkluderer med at ordningen er en suksess. Særlig tre forhold trekkes frem:

  1. Sesongen forlenges og gir grunnlag for økt foredling gjennom året;
  2. Økt fangst av andre fiskeslag, som hyse og sei;
  3. Økt aktivitet i lokalsamfunnet som gir virkninger i andre sektorer. Ferskfiskordningen er viktig for kysten.

Rapporten konkluderer videre med at ferskfiskordningen bør forsterkes for å kunne bidra til ytterligere verdiskaping og positive ringvirkninger, herunder bidra til å opprettholde bosetting langs kysten. Det foreslås spesielt å:

  1. konsentrere perioden ordningen gjelder for til andre halvår. I dag fanges store deler av ferskfiskordningen i første halvår;
  2. Styrke eller oppretteholde kvoten som tildeles. Spesielt viktig siden totalkvoten er ventet å bli redusert i kommende år;
  3. øke levendelagring av hvitfisk da det kan være et viktig bidrag til å sikre industrien tilgang på fersk råstoff.

 

27. oktober 2018

Superlørdag i KrF og veien mot 2.nov

52 av 190 delegater skal velges på det som av riksmediene går under navnet «Superlørdag i KrF» når 5 fylkeslag har ekstraordinært møte. Inntil videre har høyre-siden et lite forsprang, men selv om det blir resultatet også etter dagens avstemminger er ikke resultatet gitt. Delegatene står nemlig fritt til å stemme sitt hjerte nærmest på ekstraordinært landsmøte 2.november. Kanskje blir det for tøft å gå til høyre eller venstre at opposisjon – altså status quo – blir værende.

«Superlørdagen» ender med 28 røde og 23 blå.  Fylkesårsmøte i Akershus, Vestfold og Oslo et par dager senere ender med å sende 11 røde og 12 blå, mens Fylkesårsmøte i Østfold avgjør det hele til slutt; Det blir klart at 99 delegater har sagt de vil stemme for at KrF går inn i Solberg-regjeringen, 90 vil stemme for Ap/Sp, mens 1 vil stemme gult, og ingenting annet (altså blankt!). Likevel er ingenting avgjort. De 190 delegatene står fortsatt fritt til å endre mening. Ikke nok med det; under landsmøte 2. november vil hva man stemmer holdes hemmelig.

Om det likevel blir «rødt» flertall har KrF-leder Knut Arild Hareide sammen med Jonas Gahr Støre og øvrige partiledere på den rød-grønne-siden ifølge NRK lagt en plan for et raskt regjeringsskifte.  Blir det blått, som det ser ut til i oppløpet, er det ventet at Hareide går av som partileder, og at nestlederne Ropstad og Bollestad leder KrF inn i en borgelig regjering.

Å bli der man er i dag – i opposisjon – er fortsatt et alternativ.

25. oktober 2018

Pensjonsfondet med blåbok

Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, har i år rettet spesiell oppmerksomhet mot investeringer som kan knyttes til havet og forventninger til selskap som på en aller annen måte har med havet å gjøre.

Under Forskningsrådets Havforskningskonferansen gikk leder for bærekraftsinitiativer i fondet, Wilhelm Mohn, gjennom disse forventningene og synliggjorde samtidig hvordan pensjonsfondets investeringer av i dag virker inn på eller baserer seg på havet i dag.

Statens pensjonsfond utlandet eier for ca. 500 milliarder i til sammen 1000 selskap som er avhengige av, basert på eller påvirker havet.

Dette blir en betydelig videre sirkel enn det man ellers regner innunder sjømatnæringen eller marin næring. I Mohns oversikt er produksjon og salg av plast den største enkeltgruppen – og altså innen virksomheter som påvirker havet. (210 milliarder)

Av selskapsgruppen som faktisk baserer seg på havet, gjør dagligvarehandel mest av seg med investeringer for 124 milliarder. Langt ute i verdikjeden altså.  Man har investert 59 milliarder i fiskeforedling, mens direkte investeringer i fiskeri begrenses til en milliard. Akvakultur faller inn under næring som er avhengig av havet, og er den minste kategorien i denne gruppen med 0,4 milliarder samlet.

Størst innen dette feltet er offshore olje og gass (48 mrd.), etterfulgt av skipsfart (34 mrd. ) fornybar energi (12 mrd. ), og cruise og ferjer (9 mrd.). Det hadde unektelig vært interessant å se nærmere på hva slags selskap som skjuler seg bak disse tallene, ikke minst innen fiskeri, fiskeforedling og akvakultur.

Bakgrunnen for at Pensjonsfond utland nå retter særlig oppmerksomhet mot alle disse selskapene, er havets sårbarhet. Noen av disse virksomhetene er i stand til å gjøre skade på havet og livet der. Andre er utsatt dersom forholdene i havet og det marine livsgrunnlaget endres.

«Selskapene må forstå sitt forhold til bærekraftig bruk av havet, og de må også forstå hvordan dette kan hensyntas i verdikjeden og integreres i styringen av selskapet», sa Mohn til den forskertunge forsamlingen på Lillestrøm.

Pensjonsfondet har altså nedfelt sine forventninger til disse selskapene i et 20 punkters skriv – også ut fra hvilke følger en svekkelse av havets bærekraft får på selskapenes økonomi på sikt. Dersom selskap ikke innfrir disse forventningene, vil Pensjonsfond utland kunne prøve å utøve makt over styret eller i verste fall trekke seg ut.

I dag stemmer fondet på 11.000 generalforsamlinger i året, og over i alt 112.000 forslag, selv om kun et fåtall forslag dreier seg om bærekraft. Før Mohn fløy fra London, hadde aksjebeholdningen en verdi på 8164 milliarder. I det han gikk på talerstolen, var den 8172 milliarder – tilsvarende ca. 1,4 prosent av verdien av verdens børsnoterte selskap. Det er vel i alles interesse at disse verdiene ikke svekkes på grunn av miljøslurv.

25. oktober 2018

Tidsbegrensede oppdrettskonsesjoner

Arbeiderpartiet fremmet et forslag på Stortinget om å utrede tidsbegrensning av oppdrettskonsesjoner – både fremtidige og de som alt er tildelt eller solgt.

Senterpartiet støtter forslaget.

Les Månedens intervju med fiskeripolitisk talsperson i Sp og leder av Næringskomitéen, Geir Pollestad.

24. oktober 2018

Forbereder regjeringsskifte

Sist oppdatert: fredag 26.oktober 2018 kl 23:35

De som tror at KrFs leder Knut Arild Hareide våknet opp i september og ut fra intet kom på ideen om en sentrumsregjering bestående av KrF, Sp og Ap må tro om igjen. Sjeldent får man se så tydelig en politisk strategi bli satt ut i livet. Virkemidlene er mange, men startet altså med Hareides egen bokutgivelse i september som forklarer bakgrunnen for «venstresvingen», etterfulgt av et tett program for partilederen som omhandler alt fra landstyremøter, «Gullrekka», Politisk kvarter til oppmøte på fylkeslagenes ekstraordinære møter.

I mellomtiden gjør departementene seg rutinemessig klare til et regjeringsskifte og samarbeid på Stortinget legges midlertidig på «is» i påvente av en avklaring. Det gjelder også i fiskeripolitikken, noe fiskeriminister Harald Tom Nesvik også ga uttrykk for på talerstolen i Tromsø senest 18. oktober.

Noen kaller prosessen en intern partidebatt for KrF, andre anklager den for være et kuppforsøk. Alle er redd utfallet blir et splittet parti.

I disse dager velges representanter til landsmøtet hos de ulike fylkeslagene. 90 av de 190 delegatene er p.t. klare til det ekstraordinære landsmøtet 2. november. Her har landsmøtet tre valg: beholde KrF i opposisjon, gå til høyre eller til venstre.

Av de 90 delegatene som er klare støtter 40 partilederens råd om å søke regjeringssamarbeid med Ap og Sp, mens 39 vil forhandle med Solberg-regjeringen,  9 vil forbli i opposisjon og 2 er usikre.

Dette er siste oppdatering etter at Rogaland KrF sender flertall for høyre-siden, mens Hareide får klar støtte i Hedmark, Finnmark og Buskerud.  I kveld avholder Telemark ekstraordinær årsmøte. Det bli omtalt av Hareide som et fylkeslag på «vippen».

Ellers blir det spennende å følge med frem mot Landsmøtet 2. november. Her er datoene for når de ulike fylkeslagene har møter:

26. oktober: Agder / 27. oktober: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms /  28.oktober: Nordland / 29. oktober: Akershus, Oslo og Vestfold / 30. oktober: Østfold

Oppdateringer etter ekstraordinære fylkesmøter:

onsdag 24.okt.: Som første fylkeslag tok Telemark KrF også stilling til det tredje valget; å bli i opposisjon, og at det skulle gjenspeiles i delegatene som sendes til Landsmøte 2. november. Resultatet av kveldens avstemming ble at KrF sender 6 representanter, hvorav 3 vil stemme for å gå inn i regjering med Høyre/FrP/V, mens 3 for et regjeringsalternativ til venstre med Ap/Sp. To av dem vil imidlertid først stemme for å forbli i opposisjon.

fredag 26.okt.: fylkesmøte i Agder stemte først for tre alternativer, dernest for delegater til landsmøte. Høyre-siden fikk et ikke overraskende flertall med 81 av 171 stemmer og dermed 9 delegater. Å bli i opposisjon fikk 54 stemmer og dermed 5 delegater, mens å søke regjeringssamarbeid til venstre ga 41 stemmer og 4 delegater.  NRK og VG slår stort opp «sjokkresultatet» som splitter fylkeslaget Adger. Veien mot en borgerlig regjering synes imidlertid å være nærmere. I kampen om «opposisjonsdelegatene» endte Agder KRF til slutt med å sende 13 blå og 5 røde delegater.

 

 

18. oktober 2018

Torskefisk og skjerf til kroner 66.666,-

Torskefiskkonferansen som avholdes i Tromsø har på få år blitt en av de aller viktigste møteplassene for hvitfisknæringen i Norge. Årets ble ny rekord med 480 påmeldte! Et svært godt og variert program til tross; høydepunktet ble et overraskende stunt under middagen der tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen donerte et selvstrikket «Kirkens Bymisjon»-skjerf til årets TV-auksjon, med god støtte fra toastmaster Øyvind Haram i Sjømat Norge. Auksjonen foregikk «live» på konferansens facebookside.

Etter hard budkrig ble det Ståle Otto Dyb, reder i KS LORAN, som kunne hente hjem det knall oransje skjerfet for kroner 66.666,-!

– Jeg hadde et lite håp om at dette med skjerfet var en drøm, var første kommentaren til Dyb da vi traff han dagen derpå. – Men det går til et godt formål, har fargen til Aafk og til favorittlaget mitt i Premier League, Wolves! Og så er det vel en slags takk til Lisbeth for at hun som minister hjalp oss i autolineflåten med struktur. Det reddet oss! I dag er det 4 båter som ansetter flere enn da vi var 12 fartøy. Vi får den beste kvaliteten og de beste prisene. Siste fangster gikk for 41 kr. kilo for hyse og 45 for torsken!

Ståle Otto Dyb (i midten) med det nye skjerftet han sikret seg under årets Torskefiskkonferanse i Tromsø, omkranset av (t.v) konfransier Øyvind André Haram i Sjømat Norge og medarrangør Ørjan Olsen (t.h) i Norges Sjømatråd. Bak skimtes «liveauksjonen» på facebook. (foto: Therese Tande)

Interessert i mer? Følg linken og les «Fem på konferanse» fra Torskefiskkonferansen

 

18. oktober 2018

Våt drøm fra talerstolen!

– Jeg håper at jeg i desember kan oppnå min våte drøm! At jeg kan feire 100 milliarder i eksportinntekter med champagne. Om noen skulle lure skal den drikkes på mitt kontor!, proklamerte en åpenhjertet og tydelig fiskeriminster fra talerstolen på Torskefiskkonferansen 2018. Her valgte han også å trekke frem Regjeringens havstrategi som er «like mangfoldig som livet i havet! Vi trenger en sjømatpolitikk som tar hensyn til alle aktører»; Regjeringens arbeid mot fiskerikriminalitet: «driver man med fiskejuks har man 124kilo etter seg til enhver tid – altså meg» (til latter fra salen) og det videre arbeidet med Eidesenutvalgets-rapport og møtene departementet har hatt med næringen: «Jeg har invitert de øvrige partiene på Stortinget til et samarbeid, da jeg tror det er lurt å finne en felles plattform. Men dette ligger midlertidig på is frem til 2. november og KrFs veivalg.». Han valgte også å trekke frem Marine Harvest Groups nylig inngåtte samarbeid med verdens største e-mataktør på nett, Alibaba.

18. oktober 2018

50.000 tonn mindre torsk

Norge og Russland blir enige om neste års kvoter for torsk, hyse, blåkveite, snabeluer og lodde i nord.

Torskekvoten blir 725.000 tonn, ned 50.000 tonn.

Det gir en norsk kvote på 328.697 tonn eller knapt 28.000 tonn midnre enn i 2018.

Hysekvoten settes til 172.500 tonn, ned 30.000 tonn, blåkveitekvoten til 27.000 tonn  i som i år og kvoten for snabeluer blir 53.757 tonn, opp over 21.000 tonn.

18. oktober 2018

Havet som seddel

Den nye 50-kroner seddelen og 500-kroner seddelen lanseres. Tema for 50-kronerseddelen er «Havet som binder oss sammen» mens det for 500-kroneseddelen er «Havet som gir oss velferd». Den siste kroneseddelen, 1000-lappen, er ventet i 4. kvartdal 2019.

17. oktober 2018

Over 100 milliarder kroner

Ksjeverdien av Marine Harvest ASA passerer for første gang 100 milliarder kroner. Aksjekursen har steget 53 prosent så langt i år. Bare Equinor, DnB, Telenor, Yara International og Aker BP er verdt mer av selskapene på Børsen.

17. oktober 2018

104 søknader – 8 tilsagn

Oppdrettsselskapet Salaks AS i Troms blir med sitt «Fjordmax-konsept»det 48. selskapet som får avslag på søknad om utviklingskonsesjoner. Det betyr imidlertid ikke at det er et endelig avslag.

Utviklingstillatelser er en midlertidig ordning for nytildelinger av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks/ørret. Disse «særtillatelsene» tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og investering. Myndighetene åpnet for mottak av søknader i november 2015 til 17. november 2017 .

Totalt er det innkommet 104  søknader.

8 søknader har fått tilsagn. Disse er SalMar ASA, Nordlaks, Midt-Norsk Havbruk (eies av NTS ASA), AkvaDesign AS, Marine Hravest Norway AS, Atlantis Subsea Farming AS (AKVA group ASA), NRS ASA/Aker ASA og Hydra Salmon Company AS (med støtte fra Kvarv/SalMar).

7 søknader er innenfor ordningen med pågående avklaringer. Disse er Marine Harvest Norway, Lerøy Seafood Group, Stadion Laks SUS, Cermaq Norway, Nekst AS, Mariculture AS og Fishglobe AS.

41 søknader er fortsatt under behandling. 

48 har fått avslag.

MEN. Det er flere som ikke er enige i Fiskeridirektoratets behandling. Da kan man sende en klage til Nærings- og fiskeridepartementet.

37 søkere har pr. i dag sendt inn klage på direktoratets vedtak. Noen av dem gjelder klage på avslag. Andre har fått tilslag, men er ikke enig i  antall utviklingskonsesjoner de har fått tildelt.

NFd har gitt svar til 19 av dem:

*Tre (3) søknader (AkvaDesign, MHG og Blom Fiskeoppdrett) er sendt tilbake til Fiskeridirektoratet for ny behandling.

*Tre (3) søknader av de som direktoratet sa «ja» til, men som fikk mindre konsesjonvolum enn søkt om, fikk tildelt mer konsesjonvolum av departementet. Dette gjelder Nordlaks, MHG-egget og AkvaDesign.

*I femten (15) av klagesakene ble direktoratets vedtak opprettholdt.

*18 klagesaker ligger med andre ord fortsatt på departementets bord.

 

15. oktober 2018

Null lodde i Barentshavet

ICES mener at det ikke bør åpnes for fiske av lodde i Barentshavet i 2019. Høstens tokt viste en voksen bestand på litt over 1 million tonn. Prognosen viser likevel for stor sjanse for at gytebestandet vil falle under den nedre grensen på 200.000 tonn selv uten fiske i 2019.

12. oktober 2018

Distriktskvoten økes

Makskvoten per fartøy som fisker på den såkalte Hjeltnes-kvoten økes fra seks til ti tonn. Ved inngangen til oktober var det bare fisket 1.200 av 3.000 tonn på denne kvoten, og fiskeriministeren ønsker fortsatt aktivitet i fiskeindustrien i Gamvik og Lebesby.

10. oktober 2018

Vil doble inntektskravet

Fiskeridirektoratet foreslår å doble inntektskravet fra annet fiske fra 100.000 til 200.000 kroner for å kunne kvalifisere til full fartøykvote av kongekrabbe i 2019.

9. oktober 2018

41 prosent utkast

Foreløpige tall viser at turistfiskerne i Norge kaster ut ca. 41 prosent av alle fangster. «Catch and release» er altså svært utbredt!

8. oktober 2018

Alvorlige konsekvenser for fisken

FNs klimapanel (IPCC) legger frem spesialrapport om 1,5 graders oppvarming sammenlignet med temperatur i før-industriell tid. Klimapanelet omtaler rapporten som den viktigste som hittil er levert.

Spesialrapporten slår fast at bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader og at dagens innsats ikke på langt nær holder. Det må tenkes nytt og handles raskt. Forskjellen fra 2 grader til 1,5 graders oppvarming er enorm, men det er likevel ventet store konsekvenser globalt, deriblant for verdens fiskerier.

This report gives policymakers and practitioners the information they need to make decisions that tackle climate change while considering local context and peoples needs. The next few years are probably the most important in our history, sa panelmedlem Debra Roberts og fikk følge av co-medlem Jim Skea:

Limiting warming to 1,5C is possible within the laws of chemistry an phsics but doing so would recuire unprecedented changes, sa han.

FNs Klimapanel gjør ikke ny forskning selv, men går igjennom tusenvis av klimastudier og sammenstiller dem for å si noe om konsekvensene av global oppvarming, og legge frem potensielle løsninger for å bremse oppvarmingen.

Rapporten ble lagt frem nå for å sikre et godt grunnlag for det videre arbeidet med utgangspunkt i Paris-avtalen 2015. Statene som inngikk Paris-avtalen skal møtes i desember 2018 for å blant annet vurdere tiltak, gjennomføringsgrad og veien videre.

FNs Klimapanel (IPCC), etablert i 1987/88 la allerede i 1990 frem rapport om menneskeskapte klimaendringer. I 2007 ble IPCC  sammen med Al Gore tildelt Nobels Fredspris «…for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer og for å legge grunnlag for de tiltak som kreves for å motvirke disse endringene». 

 

 

8. oktober 2018

Hav i statsbudsjettet 2019

Finansminister Siv Jensen (FrP) legger frem Statsbudsjettet for 2019. Nærings- og ffiskeridepartementet med alle underliggende organer får 77,2 milliarder kroner, en økning på 11,4 prosent fra i år.

– Vi vet at de nye, lønnsomme jobbene kommer fra havet. Og de kommer over hele landet. Å sikre videre bærekraftig vekst i havnæringene, som er så sentrale for norsk økonomi, er høgt prioritert i dette budsjettet, sier næringsminister og «havminister» Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. 

Budsjettsatsinger som tilfaller Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er følgende tre hovedpunkter:

  • En satsing på 30 millioner kroner til forsking på samspill i økosystemet og havets helse.
  • En forsterket satsing på havteknologi og maritim innovasjon med 17 millioner kroner i Norges forskingsråd. Støtte til forsking og innovasjon i havnæringene gjennom Forskingsrådet, Innovasjon Norge og Skattefunn-ordninga er økt med 80 prosent siden 2013.
  • En satsing på 37,5 millioner kroner til et forskingstokt til Antarktis vinteren 2018-2019, der formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill, og krillen sin betydning for økosystem i Antarktis.

– Havnæringene skaper verdier for nesten 500 milliarder kroner hvert år, og er kjempeviktige for norsk økonomi. Dette utgjør en fjerdedel av den totale norske verdiskapingen. Skal vi sikre et bærekraftig velferdssamfunn, trenger vi næringer som skaper verdier og nye jobber. Derfor er hav et viktig satsingsområde i dette budsjettet, sier havminister* Torbjørn Røe Isaksen (H).

Statsbudsjettet 2019 kan leses her: Statsbudsjettet 2019_Regjeringen.no

*Næringsministeren titulerer seg som havminister, men er altså formelt fortsatt næringsminister. At et eget havdepartement er under oppseiling avkreftes av kommunikasjonsavdelingen i NFD.

5. oktober 2018

Avtale om polhavet

NRK melder at de fem kyststatene til havet rundt nordpolen; Norge, Russland, USA, Canada, og Danmark/Grønland/Færøyene har inngått ny føre-var avtale. Sammen med fjernfiskeaktørene Kina, Japan, Sør-Korea, Island og EU forpliktes statene til å avstå fra et kommersielt fiske i den internasjonale delen av Polhavet uten at bindende reguleringer er på plass.

En historisk avtale, ifølge fiskeriministeren.

– Nå har vi fått på plass en internasjonal avtale som vil regulere det fremtidige fisket i polhavet, slik at når isen eventuelt trekker seg tilbake, har vi et veldig godt grunnlag skikkelige reguleringer, sier Nesvik til NRK.

4. oktober 2018

Nedgang i september

Eksportverdien av sjømat i september i år var tett på 7.7 milliarder kroner, en nedgang på nesten 350 millioner fra samme måned i fjor. Totalt eksporterte vi sjømat for 70,9 milliarder kroner i årets ni måneder, mot 68,5 milliarder pr. samme tid i 2017. Å passere 100 milliarder i år blir altså vanskeligere og vanskeligere. I så fall må eksportverdien øke med 12 prosent i siste kvartal i år sammenlignet med siste kvartal i fjor. Det skjer neppe! Laksens andel av eksportverdien i årets ni første måneder har økt fra 69,4 prosent i 2017 til 69,6 prosent i år.

3. oktober 2018

Fiskarlaget Midt-Norge i full retrett!

Fiskarlaget Midt-Norge skulle bli første lag inn i nye Sør-Norges Fiskarlag, og med det markere starten på den ny organisasjonsmodellen bestående av et tredelt fiskarlag, Sør – Nord – Fiskebåt, med moder Norges Fiskarlag på toppen. Istedet gjorde trønderne som nordlendingene gjorde uken før: de stemmer imot! Sturla Hepsø blir valgt som ny formann i fylkeslaget.

2. oktober 2018

Dyrt med landbasert!

Ny rapport av NTNU, SINTEF Ocean og SNF finansiert av FHF viser større kostnader og risiko forbundet med produksjon av matfisk og storsmolt på land enn i tradisjonell oppdrett i åpne anlegg i sjø. Rapporten understreker mangelen på dokumenterte data for produksjon av laks på land.  Analysen baserer seg dermed på estimater og kjente risikoelementer ved f.eks. RAS. Referansegruppen på fem er representanter fra godt etablerte matfisk- og settefiskprodusenter.

1. oktober 2018

Mindre NOx-utslipp, øker avgift

15 næringslivsorganisasjoner, deriblant Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Norsk Industri, Kystrederiene og Sjømat Norge, står bak NOx-fondet.

Nytt vedtak beslutter å øke avgiften fra og med 2019.

– Det er derfor viktig at fiskeflåten kjenner sin besøkelsestid og vurderer aktuelle tiltak på fartøyene. Slik avgiften utvikler seg vil det for eksempel være lønnsomt for alle som har mulighet til det å installere SCR-anlegg. I tillegg vil det kunne være svært attraktivt å vurdere andre tiltak samtidig med SCR-tiltaket, som motorbytte og batteripakker, sier assisterende direktør i Fiskebåt og nestleder i NOx-fondet, Jan Ivar Maråk.

Illustrasjon: NOx-fondet

 

28. september 2018

Fiskarlagets organisasjonsmodell for fall?

Nordland Fylkes Fiskarlag (NFF) avholder årsmøte. Flertallet stemmer overraskende imot en fremtidig modell med tre administrative enheter under hovedlaget.

Landsmøte i Norges Fiskarlag vedtok en ny organisasjonsmodell i 2017. Organisasjonssaken er nå til behandling i de ulike medlemslagenes årsmøter. (Foto: Jan-Erik Indrestrand)

28. september 2018

Du kan regne med KRF!?

«Du kan regne med KrF! Kan vi regne med deg?» er slagordet til Kristelig folkeparti. Denne fredagsformiddagen var det mange både til høyre og venstre som lurte på om de kunne regne med partileder Knut Arild Hareide der han fra talerstolen ba Landsmøte i KrF se på muligheten for å bryte med høyre-siden og istedet inngå regjeringssamarbeid med Ap og SP!

28. september 2018

Mørke motkrefter og inhabile lakseforskere

«Rapporten som renvasket laksen» kan vi lese i Morgenbladet etterfulgt av ingressen; «En ekspertgruppe skulle vurdere om laks var sunt. Blant ekspertene var ektefellene til en kjent oppdrettspioner og en viktig lakselobbyist».

Leseren kan ikke unngå å stille spørsmål ved troverdigheten til VKMs (Vitenskapskomiteen for matsikkerhet) rapport som kom i desember 2014. Rapporten som ble ledet av alt nevnte «ekspertgruppe» slo fast at norsk oppdrettslaks var trygg å spise for barn og gravide.

Vi skal ikke kommentere habilitetsspørsmålet her, heller ikke hvorvidt man kan kalle VKM-rapporten en «renvaskelse» av laksen, hvorvidt laks er sunt eller ikke eller hvor kjent eller viktig disse ektefellene til de såkalte lakseekspertene er… Her nøyer vi oss med å bemerke at VKM ikke vurderer hvorvidt noe er sunt eller ikke. VKM vurderer risikoen. I 2014 ble altså oppdrettslaksen, men også annen fisk, bemerket som risikofri på følgende bakgrunn (og vi siterer fra rapporten som ligger på vkm.no):

All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter av ulike typer og mengder. I 2006 konkluderte VKM med at fiskeinntaket til nordmenn flest ikke utgjorde noen helserisiko. Datidens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk var betydelige høyere enn i dag. De som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for tolerabelt ukentlig inntak av PCB og dioksiner. Dette var av bekymring for gravide spesielt.

Tolerabelt ukentlig inntak er den mengden av et farlig stoff man kan innta hver uke hele livet uten at det gir risiko for uønskede helseeffekter hos de mest sårbare befolkningsgruppene, som foster og spedbarn.

VKM fant i 2006 at det var miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste risikoen for folkehelsen. Derfor ba Mattilsynet VKM om å konsentrere seg om disse stoffene da de ba VKM om å oppdatere vurderingen.

Det tilgjengelige tallmaterialet er uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden 2006. Derimot inneholder oppdrettslaksen cirka 70 prosent mindre PCB, dioksiner og kvikksølv. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med 2006.

Med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og mager fisk, konkluderer VKM at verken storspisere eller andre får i seg skadelige mengder av disse miljøgiftene gjennom fisk.

VKM påpekte i 2006 at rensing av fiskeoljen i fôret ville redusere innholdet av miljøgifter. Rensing av fiskeoljeandelen i fôret i dag vil medføre at nivåene av miljøgifter i oppdrettsfisk blir lik den i annen fet mat enn fisk.

Foto: «Jurister mener: Lakseeksperter var inhabile» melder Morgenbladets Simen Sætre og Harvest redaktør Kjetil Østli denne fredagen. Det siste året har de to stått bak en rekke artikler der de med kritisk blikk ser på forskningsmiljøet i sjømatnæringen under serietittelen «Mørke Motkrefter». Til journalisten.no sier Sætre at arbeidet med denne serien har vært et av høydepunktene i hans tid i Morgenbladet. Etter 14 år som journalist i Morgenbladet slutter Sætre den første i uken oktober. Han har flere bokprosjekter på gang, men vil ikke røpe hvilke, bortsett fra at han og kollega Øsli skal gi ut en bok med de journalistiske tekstene de har skrevet om forskning på laks. 

 

28. september 2018

Sjokkrapport om makrell

HI offentliggjør resultatene av det internasjonale makrell-økosystemtoktet, som ble gjennomført i månedsskiftet juli/august. Toktet dekket et område på over tre millioner kvadratkilometer. Bestandsindeksen i toktet måtte reduseres med hele 40 prosent i biomasse (vekt) og 30 prosent i antall individer sammenlignet med toktet i 2017. Nedgangen er størst i vestlige områder.

25. september 2018

Tilltaksløs næring?

Eks-politiker og eks-toppsjef i Aker Seafoods, advokat Liv Monica Stubholt tordnet mot oppdrettsnæringen under Sjømatkonferansen til Dagens Næringsliv i Oslo. På den ene siden mente hun næringen jobber for dårlig mot opinionen og finner seg i for mye, på den andre at bransjen oppfattes som tiltaksløs og passiv.

«Det hadde vært full krise om det kom så mye som en halvliter olje fra en oljeinstallasjon», påpekte hun, uten å trekke sammenligninger forøvrig (selvom det var uunngåelig).

Det er kanskje ikke lenger nok med «vi må bli flinkere til å få frem de gode historiene»?

 

 

24. september 2018

Rekordår for kongekrabben!

2018 ligger an til å bli tidenes beste for kongekrabbe! Med rekordpriser og godt fiske regner man med en samlet eksportverdi på 500-600 millioner kroner i 2018, mot fjorårets 505 mill. kroner.

 

24. september 2018

Plukk og rekrutt

Fiskeribladet melder at Fiskeridirektoratet håper å dele ut nye rekrutteringskvoter til kvinner. Fjoråret var det rekordmange som søkte om deltakeradgang, men av totalt 99 søkere var det bare to kvinner. 15 menn endte opp med å få kvote.

På samme side i fiskeriavisen kan vi lese «Plukkfisk», Fiskeribladets faste spalte for vitser og andre grove historier. Denne gang presentert med fire vitser. Først en liten bamse til dama som ikke presterer i senga; deretter om ho Bergljot som ikke opplevde unævnelige ting fordi ho ikke ville med de dærr flysoldatan; så om ho Erna som døde i utroskap-jakt mens ho Arna frøs i hjel i fryseboksen og til slutt om den lekre blondinen på 18 år som gifta seg med en 87 år gammel gubbe og fikk 70 år med oppspart sperm.

Så var det det der med å få kvinner inn i næringa, da.

 

 

17. september 2018

Senterpartiet vil heller ha arealavgift

Senterpartiet mener en grunnrente-skatt vil strupe inntektene til Havbruksfondet. Leder for Næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad, tar derfor til ordet for en begrenset arealavgift kombinert med dagens Havbruksfond. — Skatt på grunnrenten, som fort vil havne på et tosifret tall, vil føre til at prisen på oppdrettskonsesjoner faller og dermed ramme innbetalingene til fondet. Senterpartriet har i stedet foreslått en arealavgift på noen tiører per produsert kilo, sier Pollestad.
Til neste høst får vi svaret på hva ”Ulltveit-Moe”-utvalget lander på. Uansett løsning vil den innebære økt beskatning av oppdrettsnæringen. Staten vil ha en større andel av kaka!

10. september 2018

2,7 milliarder i laksepenger

Regjeringen deler ut over 2,7 milliarder kroner til rundt 160 laksekommuner og 10 fylker etter årets auksjon av produksjonska­pasitet i oppdrettsnæringen. Av kommunene får Frøya mest med 103 millioner, foran Nærøy med 67 millioner og Hitra med 61. Trøndelag topper blant fylkeskommunene med 77 millioner kroner, foran Nordland med 76 millioner og Hordaland med 57. Nå skal det bygges nye svømmehaller langs hele kysten!

7. september 2018

Utvalg skal vurdere lakseskatt

Kverva-sjef Helge Moen er et av medlemmene i det vi heretter vil kalle «Ulltveit-Moe»-utvalget. (Foto: NASF)

Regjeringen oppnevner et utvalg som skal vurdere beskatningen av havbruk. Målet er at fellesskapet skal få en andel av den ek­straordinære avkastningen som kan oppstå i næringen. Utvalget skal ledes av professor Karen Helene Ulltveit-Moe. Blant medlem­mene er professorene Claire Armstrong og Linda Nøstbakken, LOs Grethe Fossli, Hitra-ordfører Ole Haugen og Kverva-sjef Helge Moen (bildet).

 

5. september 2018

Sjømateksporten opp 400 millioner i august

Sjømateksporten fortsetter å øke. I august i år sendte vi sjømat ut av landet for tett på 8 milliarder kroner, eller 426 millioner mer enn i 2017. I alt var det eksportert sjømat for 63,2 mil­liarder kroner ved utgangen av august i år, mot 60,6 milliarder i 2017. Om denne veksttakten holder seg ut året (4,4%), havner eksportverdien i 2018 på et sted mellom 98 og 99 milliarder kroner. Det betyr at Harald Tom Nesvik må vente minst ett år til på å bli historisk — den første sjømatministeren til å bokføre 100 milliarder kroner i eksportverdi. Per Sandberg hadde lenge håpet å vinne den medaljen. Det gjorde han ikke.

3. september 2018

Første møte i Pedersen-utvalget

Pedersen-utvalget er oppnevnt og i full sving. Her står utvalgs­leder Magnar Pedersen til høyre for sjømatminister Harald Tom Nesvik. (Foto: NFD)

Pedersen-utvalget avholder sitt første møte. Utvalget, som har ti medlemmer og ledes av Nofimas Magnar Pedersen, skal komme med forslag om hvordan man kan øke effekten av ulike kontrolltiltak og bedre avdekke og straffe de som bryter loven. Norsk fisk skal være lovlig fisket og omsatt.

29. august 2018

Nye regler for kvinnelige fiskere

Nærings- og fiskeridepartementet fastsetter nye regler for å tilrettelegge bedre for kvinnelige fiskere. Det åpnes nå for at kvinner kan ta pause under hele svangerskapet og i en ammeperiode på minst to er etter fødsel og fortsatt kunne stå på Blad B.

22. august 2018

Antall fiskekjøpere nesten halvert

Husøy-konferansen trekker landets toppolitikere til Senja. I år deltok Erna Solberg og Jonas Gahr Støre.

Nofima legger frem en rapport som viser at det ikke nødvendigvis er en tett sammenheng mellom flåte- og industristruktur. At kvoter samles på færre båter trenger ikke å bety at det blir færre mottaksanlegg på land. Rapporten viser videre at antall hvitfiskbedrifter i Norge ble redusert fra 377 til 214 i 20-årsperioden 1995-2015, eller med 43,2 prosent. Antall pelagiske anlegg gikk ned fra 117 til 54, dvs. med 53,8 prosent.

21. august 2018

Innovasjonsprisen til «Libas»

Stiftelsen Nor-Fishings «Innovasjonspris 2018» blir tildelt Salt Ship Design AS og Liegruppen Fiskeri AS for utviklingen av nye «Libas», som skal få et fremdriftssystem basert på gass og bat­terier.

Tirsdag 21. august: Miljøprisen til
Kenneth Bruvik
Fiskeridirektoratets «Miljøpris 2018» blir tildelt Kenneth Bruvik fra Fjell i Hordaland. Han får prisen for sitt mangeårige arbeid og engasjement både lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å øke oppmerksomheten om marin forsøpling. Bruvik er ansatt i Norges Jeger- og Fiskeforbund, avdeling Hordaland.

21. august 2018

Nor-Fishing åpnes av kronprinsen

Fiskerimessene i Trondheim foregår aldri uten at «Norsk Fiskeri­næring» er sterkt til stede. (Foto: Thv jr.)

Kronprins Haakon Magnus står for den offisielle åpningen av Nor-Fishing i Trondheim. Rundt 500 utstillere var representert med stands og da messen stengte fredag 24. august hadde 19.470 per­soner fra 60 ulike land vært på besøk — 11 prosent flere enn i 2016.

15. august 2018

Enghav-konkurs til 138 millioner

Den endelige bo-rapporten etter konkursen i Enghav AS i 2013 forteller at kreditorene tapte 138 millioner kroner. «Sviktende salg, økte kostnader og store underskudd førte til konkursen», heter det i rapporten. Denne konklusjonen brukte bostyrer Jo Rodin nesten fem år på. Vi kunne gitt den dagen etter konkursen!

14. august 2018

Sjømat i Arendal

Arendalsuka ble arrangert første gang i 2012. Siden har byen etablert seg som en soleklar møteplass for politikere, lobbyister og organisasjonsfolk. I 2017 var også fiskerinæringen på plass, og i år kryr det av sjømat-relaterte saker. På agendaen står særlig de temaene man antar engasjerer eliten og mangfoldet; plast, forsøpling og elektrifisering av flåten.