Leder
Ved et veiskille
Sjømatnæringen er omsider blitt det fyrtårnet i norsk næringsliv som den alltid har hatt potensial til.
Redaktør Thorvald Tande jr.
I 2019 ER DET NØYAKTIG 40 år siden en nybakt sosialøkonom og senere redaktør i «Norsk Fiskerinæring» ble sendt på opplæring. Året startet med å lage saus og steke selkaker hos Trondhjem Preserving AS på Lade og fortsatte med sperring av fisk og iskalde kvelder på hjellbruket hos Rolf Jentoft AS på Ballstad i Lofoten. Deretter ble det tre måneder ved pillemaskinene og langs filétlinjene til Brødrene Aarsæther AS i Båtsfjord, før året ble avsluttet på Harøysund i Romsdal som kranfører og lab-assistent på sildemelfabrikken Romsdal Havprodukter AS. Det var et svært lærerikt år.
Det har rent utrolig mye vann i havet siden 1979. Det er neppe noen andre næringer i Norge som har endret seg så mye som sjømatnæringen. Struktur-utviklingen har vært dramatisk. Samtlige av de fire bedriftene nevnt over er enten borte eller har fått nye eiere. Antall fiskere, fiskebåter og fiskeprodusenter er kraftig redusert, mens oppdrettslaksen har vokst fra nærmest intet til å utgjøre 2/3-deler av den totale eksportverdien av fisk og sjømat. I den grad man kan snakke om et tidsskille, vil vi hevde at det kom tidlig på 1990-tallet med EØS-avtalen, bortfallet av fiskeristøtten, innføringen av ulike strukturordninger i fiskeflåten, FOS-konkursen og liberaliseringen av konsesesjonloven for oppdrett. Alt dette la grunnlaget for fremveksten av den sjømatnæringen vi kjenner i dag.
Nå nærmer vi oss et nytt tidsskille.
