Fjordlandet
Vi er kommet til den fjerde artikkelen i serien om norske fjorder. Her skal det handle om Kvænangen i Troms – fjordsystemet som strekker seg sørøstover fra Arnøya og Skjervøy, forbi Sørstraumen og helt inn til Njemenjaika i Kvænangsbotn. Vi tar også med oss Jøkelfjord og fjordarmen inn til kommune-senteret Burfjord.
Vi gjør Kvænangen stort og tar Reisafjorden og østsiden av Skjervøy med på denne fjordreisen. Da blir det plass til både lokale torske- og rekefiskere, fiskemottak ved kysten og innerst i fjorden, oppdrettskjempene Mowi og Lerøy Aurora — og endatil Arnøy Laks og Eidsfjord Sjøfarm. Og en aldri så liten og ganske langvarig strid om hvem som hører hjemme i dette innholdsrike fjordbassenget.
Er Reisafjorden en del av Kvænangen? Hører Skjervøy med? Og hva med Arnøy? Er ikke de siste to å regne som øyer og kyst og ikke fjord? I Badderen, Øksfjordhamn, Storeslett, Bakkeby og Maursund vil sikkert mange stusse over alle forsøkene på å strekke Kvænangen — fjorden — ut over grensene til kommunen med samme navn. På Arnøy, Laukøy og for den saks skyld Skjervøy vil man trolig protestere. På Nord-Troms Museum er man i stuss, og peker på at E6 og kommunegrenser kan sette mentale skiller i folks oppfatning av landskapet.
Fjordvirring
Det greieste er utvilsomt å la Kvænangen som fjord og kommune smelte sammen. Da kan vi begynne i fred og fordragelighet med å kjøre sørover fra Alta til Burfjord, der sjark- og fjordfisker Arne Olsen og nimetringen «Flyfisk» setter kurs mot garnplassene i Vassnesfjorden litt lenger ute, mens aprilsola jobber seg nedover snøsidene over Låvan-bygda. Eller vi kan begi oss til fjordarmen Jøkelfjord og Mowi-slakteriet der, hvor Schenker-bilen er full av Mowi-laks og begynner å svinge seg over eidet mot E6. Da blir det grovt regnet bare fire-fem fjordarmer til: Lille Altafjord, Reinfjord og Olderfjord. Men vi synes det blir litt snaut.
