Da vi besøkte Kvænangen i vår, var det ikke lange opphold mellom bygene av hard kritikk fra kystflåten mot oppdretterne. Noe lignende, om ikke fullt så massivt, opplevde vi i Varangerfjorden. Ytterst i Kvænangen finner vi Dorskevuotna eller Olderfjorden, uten fastboende, uten reelt veisamband og uten planer om oppdrett. Men det fiskes fremdeles. Og det forskes. Olderfjorden er referansefjord i et stort prosjekt der man nettopp vil finne ut hvordan lakseoppdrett virker inn på kysttorskens bevegelser og atferd. Vi har to flerårige prosjekter som går inn på dette: ICOD og SALCOD. ICOD er omsider ferdig, uten at alle resultatene er kjent. Prosjektet lå så tett på Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag at de selv la betydelige midler i det. SALCOD er midt i svevet, og har blant annet trukket inn ressurser fra Spania og New Zealand for å toppe laget.
Forholdet mellom forskning og næring har vist seg å være et like hyppig og aktuelt debattema som forholdet mellom torsk og laks. Torskelakse-prosjektene viser hvor vanskelig det kan være å skille forskning, næring og politikk. SALCOD-prosjektet baserer seg på at det blir tildelt en ny konsesjon, noe som ofte er en kontroversiell sak i dag. Samtidig vil forskningen kunne avdekke forhold som kanskje gjør at andre konsesjoner ikke blir tildelt.
Forholdet mellom næring og urfolk dukker også opp i SALCOD-prosessen. Sametinget stiller seg i første omgang imot oppdrett i fjorden SALCOD har siktet inn. Dette er også en sak i tiden, enten vi tenker på gruvedeponi i Repparfjord eller vindmøller og reindrift. Hvis samene står samlet, er det en tendens til at rettighetene deres trumfer andre hensyn. Det er litt interessant at det er Grieg Seafood som søker denne tillatelsen. I Canada har de klart å bli enige med First Nation-stammer der. Det er ingen garanti for at de får samefolket med seg her hjemme. Laksenæring og havforskning er kompliserte affærer. Vi kan ikke stemme for overkjøring av samenes interesser hver gang det blir kollisjon, men håper man på en eller annen måte får videreført forskningen i Loppa og Kvænangen.
Mulig påvirkning fra lakseoppdrett på kysttorsk er et viktig tema, og forskningsprosjektene ICOD og SALCOD skal prøve å gi oss kunnskap der vi i dag famler eller krangler. ICOD publiserte sin første rapport i sommer, fem år etter oppstart. SALCOD skulle over i ny fase i år, men møtte Sametinget i døra. Forskning på laks og torsk krever tålmodighet, men vi vet i hvert fall at ikke så rent få torsk har fabrikkprodusert laksefôr på menyen.
