Det hadde ikke vært noe problem i det hele tatt å fylle FoU-sidene med forskning på klimaendringer og mulige virkninger på norsk fiskeri og oppdrett. Utallige forskere har beseglet sin skjebne ved å vie livet til endringer i istykkelse, hjemløse alger, plagede snegler og fiskearter på ville veier. Havforskningsinstituttet er på ballen, Polarinstituttet like selvfølgelig, Norce, Møreforsking, Norsk institutt for naturforskning, universitetene og Norges Handelshøyskole, og vi blir ikke ferdig. I alle forskningsprosjekter utøves det samarbeid, og dette vil som regel også være internasjonalt. Tyskland, Frankrike og USA er tunge, men i et av EU-prosjektene HI er med i, er det i alt 24 nasjoner involvert.
Dette omfatter også forskning som er med på å danne grunnlaget for de etter hvert godt kjente, men ikke alltid like kjære klimarapportene som stadig oppdateres og peker på at det nesten er for sent, men at tiden like fullt er inne for å handle.
Fisk og Forskning i «Norsk Fiskerinæring» dreier seg jo om forskning, utvikling og innovasjoner som har noe å si for norsk fiskeri- og akvakulturnæring. Og gjerne så direkte eller anvendelig som mulig. Klimaforskning dreier seg ofte om det mer overordnede. Man forsker kanskje på arter få har hørt om, like gjerne på ikke-kommersielle som kommersielle, og konklusjonene kan dreie seg om hva vi vil stå foran om 15 eller 50 år.
Samtidig har vi begynt å erfare at klimaendringene faktisk er i gang. En St. Petersfisk i garnet er direkte nok. Et giftalgeutbrudd også. Klima er ikke et ord for rapporter, men fundamentet for all virksomhet i og nær havet. Innimellom må det også bli tema for Fisk og Forskning.
Vi har ikke kapasitet til å gå gjennom all verdens forskning på klima og hav, men har møtt to av de norske forskerne med best oversikt og som også er tettest på arbeidet med FNs klimarapporter, ikke minst den aller siste. De bekrefter at klimaet absolutt er i siget. Norsk fiskeriforvaltning skal det kanskje mer til å endre.
Klimarapportene som jevnlig deles med verden, ser ut til å by på en stadig mørkere nyanse av en farge vi kjenner fra før: svart. Om du ikke skulle gå i kjelleren av høyere temperatursnitt, bør du kanskje sjekke ut hva en hetebølge under vann kan utrette. Eller hva å legge vekt på klimarobusthet i fiskeriforvaltningen kan innebære. Vi har snakket med to av dem i Norge som er aller tettest på FN-rapportene. Det er ikke helsvart ennå.
Vi har samlet Havforskningsinstituttets Mette Skern-Mauritzen og Knut Yngve Børsheim på Atlanterhavet — møterommet altså — noen dager etter fremleggelsen av klimapanelets siste rapport og følgelig ikke så lenge før dommedag. Rapporten var enda dystrere enn før, og det er sikkert mange som har brukt opp de store, sterke ordene og alarmbjellelydene. Det er trolig like mange som har lukket ørene for dem. Det betyr jo ikke at temaet ikke må tas på alvor, og en litt lengre samtale med de to HI-forskerne samt noen drypp fra pågående klimarelatert forskning gir også nyanser og nye satsbrett for handling. Det er fremdeles mulig, og det skjer. Klimaproblemet går ikke ut på dato.
Knut Yngve Børsheim: — Er det noe som er langsiktig, er det jo det. Tidsperspektivet er fra nå til kommende generasjoner. Når jeg snakker med fiskerne om klimaendring, får jeg ofte svaret: Vi kan tilpasse oss. Og det tror jeg for så vidt de er veldig vant til. Men klimaet setter rammebetingelser for økologien i havet, og uansett ståsted i fiskeriene, er naturen noe man må forholde seg til.
