Maktens demografi
Det er åpenbart at sentrale maktbastioner i norsk fiskerinæring vil være styrt av identiteten til de som jobber der
Skrevet av:
Johan H. Williams
Den teoretiske bakgrunnen for denne artikkelen kan kalles en «sosialkonstruktiv identitetsforståelse». Identitet er noe som blir, fremfor noe som er. Dette synet sier til en viss grad at den personen du er, blir bestemt av din biologi. Dette synet suppleres med en essensialistisk tankegang, hvor individets personlighet styres av en del biologiske faktorer, men også påvirkes av samfunnet rundt. Stereotypier er samfunnets forestillinger om felles kjennetegn ved ulike sosiale grupper. Disse kan nok til tider føles ganske misvisende for den enkelt person de beskriver, men vil nok ofte ha ganske god rot i befolkningen totalt.
Makten og norske stereotypier
Det er åpenbart at sentrale maktbastioner i norsk fiskerinæring vil være styrt av identiteten til de som jobber der. Ved å kartlegge hvor fiskerimakten i Norge er født og oppvokst, og deretter sosialisert og disiplinert vil vi både forstå hvorfor det er blitt som det er blitt, og samtidig predikere hvordan det kunne ha blitt om en annen identitetsgruppe hadde hatt makten der og da.
Jeg har fått hjelp fra de etatene jeg omtaler her, dvs. fiskeriavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og Sjømat Norge. Alle har vært behjelpelige med å skaffe oversikter over hjemsted og oppvekststed til alle ansatte. Tusen takk for hjelpen.
Som verktøy i analysen av hvorfor det er som det er, benytter jeg meg av en stereotypi hentet fra Topp Norsk-bloggen, som beskriver beboerne langsetter kysten fra Varanger i nord til Hvaler i sør på denne måten:
