Frode Blakstad
Tar ordet
Styrearbeid:
Beslutninger med konsekvenser
Jeg er over gjennomsnittlig interessert i styrearbeid og har brukt mesteparten av min arbeidstid de siste 20 årene på å ivareta rollen som styreleder i sjømatbedrifter.
Skrevet av:
Frode Blakstad
Av: Frode Blakstad, partner og arbeidende styreleder i INAQ AS i Trondheim
Jeg er over gjennomsnittlig interessert i styrearbeid og har brukt mesteparten av min arbeidstid de siste 20 årene på å ivareta rollen som styreleder i sjømatbedrifter. I tillegg har jeg hatt glede av å arrangere kurs i praktisk styrearbeid. Det har vært meningsfullt og interessant arbeid, men også krevende. I den sammenheng vil jeg vise frem noen hendelser som har oppstått over tid i de selskapene jeg har vært involvert, og der styret har måttet spille en vesentlig rolle. Avslutningsvis vil jeg trekke frem hva som kan være riktig kompetanse i et styre.
Går vi til Wikipedia, finner vi følgende om bakgrunnen for etablering av aksjeselskapsformen:
«Før reguleringen av aksjeselskap, var selskapets gjeld og forpliktelser også eiernes personlige gjeld og forpliktelser. Det var følgelig en stor risiko ved å overlate ledelsen av selskapet til eksterne ledere, fordi eierne da ville ha en ubegrenset gjeld hvis selskapet gikk konkurs. Dette la en sterk demper på investeringer og selskapsetableringer, og førte til at de fleste selskaper ble drevet som små familieeide foretak. Aksjeselskapsformen muliggjorde profesjonell ansatt ledelse og spredt eierskap som ikke var enekontrollert av enkeltfamilier. Økonomihistorikere har hevdet at organisatoriske oppfinnelser som aksjeselskapet var like viktig for industrialiseringen som tekniske oppfinnelser.»
Aksjeselskapsformen gir en tredeling av ansvaret mellom generalforsamling, styre og daglig leder. Allerede i en tidlig fase la eierne stor vekt på at styrets oppgave blant annet var å passe på at daglig leder ikke stakk av med pengene i selskapet.
Aksjeselskapsformen har vært gjennom en rivende utvikling de siste 130 årene. I 1891 var det 350 aksjeselskap i Norge. I 1910 var tallet økt til 1.600. Går vi inn i Statistisk Sentralbyrås oversikter per februar 2022, har vi i dag ca. 375.000 aksjeselskap i Norge. Samme statistikk viser at det er 206.000 virksomheter med én eller flere ansatte.
Jeg har laget et enkelt regnestykke der jeg legger til grunn at det er 200.000 aktive aksjeselskap med ansatte i Norge som i gjennomsnitt har 3 styremedlemmer. Det tilsier 600.000 styremedlemmer totalt. Hvis vi antar at hvert styremedlem i snitt har styreverv i tre selskaper, gir det et estimat på 200.000 styremedlemmer. Det å sitte i styret i et aksjeselskap er med andre ord ikke bare en viktig oppgave, det gir også muligheter til styrearbeid for et stort antall mennesker.
Min påstand er dog at de fleste styrene i små og mellomstore bedrifter i for stor grad kun ivaretar formelle lovkrav etter aksjelovens bestemmelser, og i for liten grad bidrar til utvikling av bedriftene.
