Et perlebryllup

1. JANUAR 2023 ER DET 30 år siden jeg overtok som redaktør i «Norsk Fiskerinæring». Om et par uker kan jeg altså feire perlebryllup. Min kone må ha meg unnskyldt; men ofte kan det jo føles som om jeg nærmest er gift med bladet. Det er blitt en livsstil. I 1993 hadde min far vært redaktør i nesten 32 år, og jeg hadde ingen planer eller intensjoner om å slå han. Men nå blinker «rekorden» rett rundt hjørnet. Far skrev sin siste artikkel da han var 87, og jeg har ikke tenkt å gi meg. Hvem vet, kanskje kan jeg rekke 40 år som redaktør! Men det har jeg overlatt til min datter å bestemme. Hun er tross alt daglig leder. Skjønt jeg er styreleder, så…!

Det har vært 30 utrolig spennende år. Fra orkesterplass har jeg hatt fornøyelsen av å kunne følge det jeg vil kalle en total omlegging av sjømatnæringen. I 1993 var de første strukturordningene i flåteleddet så vidt begynt å fungere. Torskekrisen på tampen av 1980-tallet var historie, i oppdrettsnæringen var konsolideringsprosessene i full gang, Kjell Inge Røkke var på vei hjem og sjømat var så smått i ferd med å bli interessant også for finansfolket. Jeg våger den påstand at sjømatnæringen har utviklet seg mer de siste 30 årene enn i noen tilsvarende periode før. Alt er snudd på hodet. For 30 år siden var spørsmålet hva staten kunne gjøre for sjømatnæringen. I dag er problemstillingen den motsatte. 

OM NOEN UKER FYKER nyttårsrakettene til værs etter et år som slår alle rekorder. Førstehåndsverdien er opp fem milliarder kroner, eller med over 20 prosent. I torskesektoren snakker vi om nesten 40 prosent i verdiøkning. Fangstkvantumet er omtrent det samme i år som i fjor, både totalt og i torskesektoren, så veksten kan i sin helhet tilskrives prisene. I oppdrettsnæringen er produksjonen omtrent den samme som i fjor. Også her kan altså veksten i sin helhet tilskrives prisutviklingen. I 2021 eksporterte vi laks og ørret for 85 milliarder kroner. I år passerer vi 110 milliarder. Vi snakker om en økning på over 30 prosent. Inntjeningen er enorm. Holder vi oss til de fem oppdrettsselskapene på Euronext i Oslo hadde de per utgangen av september i fjor et overskudd etter skatt på 9,2 milliarder kroner. På samme tidspunkt i år var overskuddet 14,5 milliarder. Resultatet etter skatt har altså økt med 57,5 prosent. Driftsresultatet har økt med over 70 prosent. Slå den! Det er ingen grunn til å tro at små og mellomstore oppdrettsselskaper har gjort det dårligere.

Akkurat i det du leser disse linjene passerer eksportverdien av sjømat 150 milliarder kroner. Innen året går i graven vil vi ha sendt sjømat ut av landet for ytterligere et par milliarder. 2022 blir kort sagt rekordenes år. Selvsagt ikke for alle. Slik fungerer ikke verden. Men for sjømatnæringen totalt har inntektene fosset inn som aldri før.

HVORFOR STÅR SÅ IKKE jubelen i taket?

Det er mange årsaker. Krig i Europa, økonomiske nedgangstider i viktige markeder, økt proteksjonisme, inflasjon, renteøkninger, strømpriser på ville veier og generelt sterkt økte kostnader. Ved inngangen til 2023 er det mange forhold som demper lysten til å feire. Ingen kan ta fra oss gleden over et økonomisk meget godt år for store deler av næringen. Men det som er spist er spist. Nå er blikket rettet fremover, og det er mange skyer i horisonten. Ved utgangen av rekordåret 2022 vil vi hevde at usikkerheten er større enn kanskje noen gang. Lakseprisene vil forhåpentligvis holde seg oppe; produksjonen også. Det tror i alle fall de som har greie på slikt. Men hva med lusa, fôrprisene og produksjonskostnadene? Torskekvantumet skal mye ned. Er det rom for ytterligere prisøkning eller må fiskerne forberede seg på reduserte inntekter? Hvilken generell kostnadsutvikling kan vi vente oss i 2023, hva skjer med rentene og ikke minst med kronekursen? Og som om ikke alt dette er nok; kommer det en grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret, hvordan blir den utformet og hva blir resultatet av Kvotemelding II når den skal behandles i Stortinget? Står kanskje dagens kvotefordeling for fall? Og hva med den politiske utviklingen? Arbeiderpartiet og Senterpartiet ligger katastrofalt dårlig an på meningsmålingene. Valget neste høst kan gi maktskifte i svært mange kommuner, og presse frem retningsendringer. Spørsmålstegnene står formelig i kø.

Men det lar vi dem bare gjøre. Her nøyer vi oss med å skrive at 2023 forhåpentligvis blir et nytt godt år for norsk sjømatnæring og at næringsutøvere, tillitsvalgte, byråkrater og politikere gjør gode og fornuftige valg — valg som kan bidra til å utløse sjømatnæringens potensial både på kort og lang sikt. I dette ligger kanskje først og fremst at næringen får stabile og forutsigbare rammevilkår. Nettopp usikkerhet om hva fremtiden kan bringe er den største festbremsen av dem alle. 

God jul og godt nytt år!