Denne utgaven av «Fisk og Forskning» skal handle om enzymer, stoffer som får sving på livet på jorda, og også kan brukes på marint råstoff. Lederen blir likevel om noe annet. Midt i februar satte Folla Alger AS ut den første taren i sitt nye kombinerte oppdrettsanlegg for laks og tare. Dette skjer i Steigen i Nordland, og styreleder i Folla Alger er en av dem som var med på fiskeoppdrettet der, og for så vidt i Nord-Norge og også i organisasjonslivet i næringen, Tarald Sivertsen. Den nye satsingen er ellers et samarbeid med Cermaq, som jo kjøpte Sivertsen-brødrenes tidligere selskap, Follalaks AS.
Tanken om å samlokalisere tare og oppdrettslaks er ikke ny, men man har slitt litt med å få mye ut av det når aktivitetene bare er i nærheten av hverandre. Det nye anlegget er verdens første i sjø bygd for å kombinere produksjon av laks og tare. Taren skal dyrkes inne i selve oppdrettsanlegget. Anlegget ser ut som et tradisjonelt lakseoppdrettsanlegg med 24 bur, men med løsninger for taredyrking i de midterste burene og laks på sidene. SINTEF Ocean produserer den første tareleveransen for å sette ut i sjø.
Tanken er ikke overraskende å bruke næringsstoffene laksen slipper ut til å få taren til å vokse. Sivertsen ser for seg taren som råvare i et nytt fôr samtidig som man håper taren kan være bra for miljøet i og rundt merden.
Vi skal følge dette forsøket med stor interesse.
Enzymer er i alt liv, men er normalt ikke noe man fisker etter eller fôrer opp. De kan likevel være greie å ha når næringen skal bli sirkulær. Marine enzymer har ennå hemmeligheter på lur. I første omgang nøyer vi oss med enzymer til bruk på lakseskinn, enzymer i coronatest, enzymer som gjør rekeskall blodtrykkdempende, som gjør at allergikere kan spise krillpulver eller som lirker fiskesmaken ut av fiskeproteinet.
