Sundnes kommentar
Torsk i tåka
"Så er dette med å holde styr på natur i natur aldri helt enkelt. Det samme gjelder omdømme og bygging av tillit", skriver Hans Morten Sundnes.
Kommentar av: Hans Morten Sundnes
DET ER TORSKETID. ETTER fem måneder med grunnrenteskatt i de fleste kanaler er vi på en måte litt lei av laks. Skjervøy fisk og skalldyr har mølje i disken. Fiskeridirektoratet lanserer fleksible felleshav for snurrevadflåten, til hodebry for fiskekjøperne på Værøy. Lofotprodukt på Leknes kaster seg på kaviaren. Og vi kan ta med at broren min i Bærum er invitert på torskemiddag og fritter meg ut om forskjellen på ferdatorsk, gregoriustorsk og borgundfjordtorsk. Når det gjelder gregoriustorsk, var jeg i hvert fall helt blank. Men nå vet jeg at sørlendingene har valgt å kalle vandretorsken sin opp etter skytsengelen mot gikt. Det kan ha å gjøre med at den tradisjonsbevisste vandretorsken sørpå har for vane å sige inn mot kysten på Gregorius’ dødsdag 12. mars. Det hører med til denne torskehistorien at jeg i dette nummeret har anmeldt Elisabeth Townsends bok «Cod: A Global History». Den følger torsken og menneskets befatning fra Arilds tid og inn i fremtiden. På slutten går forfatteren også inn på oppdrettstorsken, der hun konstaterer at Norge er i front om man skal få det til.
NORGE I FRONT KAN VI jo like, enten vi snakker oppdrettstorsk eller langrennssprint. Men i dag kan man ennå ikke si sikkert om man får det til. Dette med torsketid omfatter også en del oppslag om oppdrettstorsk, og ikke alle er av det positive slaget.
I utgangspunktet har vi forberedt oss på suksess. Kanskje blir ikke den nye torsken den nye laksen, men i hvert fall en god nummer to. Forrige torskeboom ble magaplask, men siden har avlsselskapene gjort sitt for å få frem en merd-egnet torsk, og verden har gått videre. Så er dette med å holde styr på natur i natur aldri helt enkelt. Det samme gjelder omdømme og bygging av tillit.
I Voldsfjorden begynte det vel med skepsis. Men etter hvert fikk Gadus Group og Sunnmøre Torsk anlegget på plass ved Alida, og man hadde endatil flytende solceller for strømforbruket. Ville oppdrettstorsken stå frem som en miljøvinner og som avlastning for fisketrykket?
