Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

2 – 2025

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 2 – 2025

Lukk

Leder

Minneord

NF's blå

Guldens Lupe

Brev fra leserne

Meningspanelet

Tar ordet

INGES hjørne

Sverre Johansen, Norges Fiskarlag

Månedens intervju

Williams kommentar

Ferdigsnakka

Høyviks kommentar

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Guldens Lupe

Tanghydroide — Dynamena pumila

Et samfunn i symfoni.

Du har kanskje lagt merke til de lodne, gule hårene på svaberg og tang før. I grunne områder er dette ofte den fascinerende tanghy­droiden. (Foto: shadowshador)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Utgave nr. 2

Se for deg en liten gulhvit og avlang pære i sjøen. Med liten i denne sammenhengen snakker vi veldig liten. For å gi en forståelse av størrelsen, foreslår jeg at du napper ut et hårstrå fra hodet ditt. Se for deg at den lille pærens diameter er like tykk som hårstrået. Legg så fra deg hårstrået, og fokuser på denne lille pæren. Den ligger trygt inni en liten kapsel sammen med sine søsken. Dette er starten på livet til en tanghydroide. Når den har modnet tilstrekkelig, spyttes den ut av forelderen og starter «jakten» på et hjem. Jakten består i hovedsak av tilfeldigvis å havne på et gunstig sted å leve. Dersom vår lille pære er heldig treffer den en sagtang i bølgeeksponerte områder, eller en grisetang i rolige områder. Er den uheldig ender den kanskje opp som snacks for en merkelig liten skapning. 

Vi holder følge med den lille pæren som er så heldig å lande på en sagtang. Pæren merker nå at den har landet på «bladet», eller «tallus» som det heter på fagspråket, og går gjennom en metamorfose, litt som en pokémon. Den danner først en plate, og vokser deretter opp med en grenlignende struktur. Siden den var en pære har den nå dannet en gren og doblet seg i størrelse. Grenen den har laget fylles med den første «triangelen», bestående av to motsatte små polypper i hvert sitt skall (hydrotek). Denne danner grunnlaget for en ny koloni. Triangelen kopieres og klones gang på gang, hvilket gir den karakteristiske taggete formen til kolonien. Polyppenes tentakler sanker mat fra vannet, og deler på maten med hverandre. Et samfunn i symfoni. Trekantgrenene står typisk oppreist i vannet, og er knyttet sammen med andre slike grener via et «rotsystem» kalt stolon, som ligger tett inntil sagtangen. Her blir tanghydroiden resten av livet — normalt rundt ett år, helt stillestående og uten sjanse til å flytte på seg. Er den uheldig kan den havne i gapet på en fjæreplytt eller en havedderkopp.

Når dags er inne, typisk i juli, er det tid for kjønnet formering. Hannkolonier slipper ut det som tilsvarer sædceller, og fertiliserer hunnkolonienes kjønnsstrukturer (gonozoider). Her modnes nye «pærer», som går på samme ferd som den vi har fulgt.  

En voksen koloni bestående av sju triangler, hver med to polypper i hvert sitt hydrotek.
(Foto: Ask Sivsønn Gulden)

Utbredelse
Arten er svært vanlig i Norge, og forekommer i Atlanterhavet og Middelhavet. 

Menneskemat?
Mye skraping av tang for lite mat. Tviler på at denne havner på tallerkenen med det første. 

Navneopprinnelse
Det norske navnet kommer av at arten ofte vokser på tangarter. Dynamena kan stamme fra det greske ordet dynamis, hvilket kan oversettes til kraft. Pumila er latinsk og betyr «dverg». Vi har altså med havets Gimli å gjøre, for de som kjenner sin «Ringenes Herre».

Relaterte saker

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Leder
Guldens Lupe

Måker — Larinae

«De skriker som syke sjeler»
Fisk og Forskning

Halvgått løp for nedbrytningsdugnad

Det på sin plass å heie på nedbrytende krefter.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå