Meningspanelet
Meningspanelet svarer
Terningkast på fiskeriministeren, Norges sjømatråd og Fiskeri- og FHF og import av torsk fra Russland.
Meningspanelet består av seks representanter fra sjømatnæringen – to fra fiskeri, to fra havbruk og to fra sjømatindustrien. Hver måned svarer de på tre aktuelle spørsmål.
Om Meningspanelet
Carl Aamodt (f.1989) fra Søgne ved Kristiansand er utdannet fiskeskipper, er arbeidende styreleder og medeier i flere fiskeriselskaper, herunder den pelagiske tråleren «Sille Marie». Aamodt leder Fiskebåt Sør og er styremedlem i Fiskebåt og Fiskehav SA.
Ida Holmøy (f.1992) fra Sortland, jobber som konsernutvikler i Holmøy. Konsernet er et lokalt eid sjømatselskap med aktiviteter innen fiskeri, havbruk, foredling og salg. Hun sitter i styret i Sjømat Norge, er utdannet innenfor Eksportmarkedsføring og har studert ved Nord Universitet og University of Winchester.
Michael Niesar (f.1970) er daglig leder i Sulefisk AS i Solund. Han har vært fiskenerd siden fødselen og er utdannet biologilaborant og M.Sc.Fisheries Science & Aquaculture. Han har tidligere jobbet som driftstekniker og driftsleder i Sulefisk og som biologisk driftsleder i Marine Harvest.
Sisilie Skagen Frantzen (f.1993) er stasjonert i Stamsund, og har sitt opphav fra Andenes. Hun driver garnfiske med sjarken «Braken» i selskapet Skagen Fisk ANS, er alenefisker og studerer til dekksoffiser på deltid. Hun er styremedlem i Nord Fiskarlag, Vestvågøy Fiskarlag og medlem i fjordfiskenemnda.
Fredrik Greger (f.1993) er daglig leder og fjerde generasjon i John Greger AS på Røst ytterst i Lofoten. Han er utdannet elektriker med erfaring som bas og har tatt gründerskole i Salten og «Lederprogrammet» i regi av Execu.
Knut Helge Vestre (f.1973) er adm. direktør og medeier i rekeselskapet Coldwater Prawns of Norway i Ålesund. Han er medlem av Bransjegruppe industri og handel samt i Sektorgruppe skalldyr i Sjømat Norge og styremedlem i Norges sjømatråd. Han er utdannet bedriftsøkonom ved BI i Ålesund.
Spørsmål 1: Dagbladet trillet nylig terning for regjeringens medlemmer. Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss fikk en firer. Hva sier du?
Sisilie Skagen: Jeg mener en treer er en rimelig vurdering. Hun har håndtert krevende saker og vist vilje til dialog med næringen. Det er i tiden fremover mange store, spennende og avgjørende saker som næringen søker svar på, så det vil være lettere å trille terning når man ser resultater av hennes arbeid på et senere tidspunkt.
Carl Aamodt: Jeg har ikke vært med på denne terning-øvelsen før, og leser sjeldent Dagbladet. Jeg syntes vi på mange områder har en flott minister, selv om hun svekkes av saker hvor hun høster dårlig avling, men hvor andre har sådd i jorden. Både den altfor sene lukkingen av snøkrabbefisket og den beklageligvis fullstendig feilslåtte omorganiseringen av Fiskeridirektoratet — ja, jeg har lest at de selv — som de eneste, mener det fungerer, er eksempler på problemstillinger hvor hun arver resultat av sine forgjengeres feiltrinn. Med det sagt, kunne jeg gjerne sett en mer målrettet innsats for å rydde opp, spesielt knyttet til sistnevnte problemstilling. Det må bli en god firer tenker jeg!
Knut Helge Vestre: Jeg har grunn til å tro at terningkast 3 viser det rette bildet. Det har vel ikke vært så mye fremdrift i norsk fiskeripolitikk de siste årene. I departementet ligger et betydelig antall saker som er ubesvart og uavklart. Og der har de ligget lenge, noe som ikke er positivt for noen deler av næringen.
Ida Holmøy: Min terning havner nok ikke høyere enn Dagbladets. Regjeringen har stått i en krevende parlamentarisk situasjon det siste året med mange nederlag og begrenset gjennomslagskraft. Samtidig opplever jeg at politikken mangler tydelig retning og ambisjonsnivå for hvor sjømatnæringen skal på lengre sikt. Fiskeri- og havministeren har vært opptatt av dialog, kontroll og enkeltsaker som fiskerikriminalitet og beredskap. Det er viktig arbeid, men jeg savner tydelighet i de store strategiske spørsmålene som skal sikre vekst, verdiskaping og langsiktige rammevilkår for sjømatnæringen. Samlet sett opplever jeg at politikken i større grad skaper usikkerhet enn fremtidstro. Derfor ender jeg på en treer.
Michael Niesar: Som oppdretter på Vestlandet meiner eg fiskeriministeren ikkje har fortent betre terningkast for arbeidet hennar. Ein toer eller treer verkar rettferdig ut ifrå mitt perspektiv. Fiskeriministeren har ikkje klart å skape meir forutsigbarhet i oppdrettsnæringa, ho har i mine auge heller gjort det motsette. Rammene rundt reguleringen av bransjen, trafikklyssystemet og miljøfleksordningen er framleis uavklart. Formueskatt og konseptet med normprisordning gir utfordrande byråkrati, hemmar investeringar og skaper usikkerheit for små, lokaleigde oppdrettsselskap. Sivertsen Næss prøver å være en aktiv fiskeriminister og har invitert til dialogmøter med næringen. Men engasjement hennar verkar for meg lite konstruktiv og ikkje ekte — kanskje media er viktigare for politikarane i dag enn sjølve ansvarsområdet deira.
Overlevelsen, fôrutnytting og fiskehelsa er vorte tydeleg forbetra og det er mindre lakselus på fiskane våre. Noko som viser økt bærekraft. Dette blir ikke kommunisert tydeleg nok fra Fiskeriministeren. Ho viser framleis lite lidenskap og forståing for oppdrettsnæringa, dessverre.
Spørsmål 2: Norges sjømatråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)
er begge viktige institusjoner i sjømatnæringen. Hvem av dem har vi mest bruk for?
Sisilie Skagen: Forskning og utvikling er avgjørende for hele sjømatnæringen — fra ressursutnyttelse og kvalitet til redskapsutvikling, fiskevelferd og verdiskaping. Uten forskning blir det vanskeligere å utvikle næringen videre. Sjømatrådet gjør et viktig arbeid med markedsføring og markedsadgang, men det hjelper lite å markedsføre produkter dersom vi ikke har et godt kunnskapsgrunnlag. Ideelt sett trenger vi begge institusjonene.
Carl Aamodt: Jeg kan ikke se at vi med forstand skulle droppe noen av disse! De er begge viktige for sine oppgaver, som jo i liten grad overlapper hverandre. Men om jeg skal driste meg lengre, og sette det på spissen, har jeg nok tanker om at Sjømatrådet er viktigere for at fisken blir godt solgt, enn FHF for at den faktisk kommer opp av havet. Men det er jo nærliggende for fiskeren å tenke slik! Nei takk, la de endelig begge være i fred, sier jeg!
Knut Helge Vestre: Det vil ikke være riktig av meg å uttale meg om det, siden jeg er styremedlem i Norges sjømatråd AS.
Ida Holmøy: Det er vanskelig å rangere Norges sjømatråd og FHF opp mot hverandre, fordi de fyller komplementære roller. FHF er avgjørende for å utvikle kunnskap og løsninger som styrker næringens konkurransekraft, mens Sjømatrådet er sentralt for å realisere verdien gjennom markedsarbeid og omdømmebygging. Skal næringen lykkes, er vi nok avhengige av de begge.
Michael Niesar: Dette er eit retorisk spørsmål. Norges sjømatråd og FHF har heilt ulike roller. Fisk er en av Norges største og viktigaste framtidsnæringar med hensyn til eksportinntekter og kompetansemiljø. Her er det ikkje noko «anten eller». Både Norge og bransjen sjølv har sterkt behov både for FHF (forsking og utvikling) og Norges sjømatråd (global marknadsføring).
Spørsmål 3: EU-kommisjonen har foreslått å forby all import av torsk fra Russland. Om forslaget blir
vedtatt, bør Norge gjøre det samme?
Sisilie Skagen: Jeg tenker Norge bør ta en selvstendig avgjørelse basert på hva som vil være best for oss! Vi har et viktig samarbeid med Russland om forvaltningen av bestandene i Barentshavet. Likevel mener jeg at beslutningen må bygge på en helhetlig vurdering av næringspolitiske, utenrikspolitiske og forvaltningsmessige konsekvenser. Norge bør derfor ikke nødvendigvis følge EU av prinsipp, men gjøre en selvstendig vurdering av hva som er best for norske interesser på lang sikt.
Carl Aamodt: Nei. Jeg nøyer meg med å minne om at det er vi, og ikke Brüssel, som har et ansvar, og tar et ansvar, for ikke å sette den skjøre balansen knyttet til fiskerisamarbeidet i Barentshavet ytterligere i spill. Generelt virker det å være en proporsjonal økning i viljen til innstramminger dess lengre unna det norsk/russiske forhandlingsbordet man sitter, og dermed hos dem som ikke har noen stumper av et samarbeid å forsøke og berge. Men det er jo naturlig at Brüssel har sin posisjon, og som en god kollega ofte sier; det er lett å skjære remmer av annen manns rygg!
Knut Helge Vestre: Jeg mener at Norge må følge EU kommisjonen på dette. Vi bør holde oss for god til å profittere på og smøre en krigsmaskin.
Ida Holmøy: Dersom EU vedtar et forbud, mener jeg det er naturlig at Norge gjør en grundig vurdering av om vi bør følge samme linje. I utgangspunktet bør Norge søke å stå sammen med våre nærmeste allierte. Dersom målet er å redusere Russlands evne til å finansiere og opprettholde krigføringen, vil økonomiske tiltak og handelssanksjoner være blant de viktigste virkemidlene som er tilgjengelige. Beslutningen må likevel bygge på en helhetlig vurdering av både sikkerhetspolitiske og næringsmessige hensyn.
Michael Niesar: Ja! Russlands krig mot Ukraina må ta slutt og ikkje finansierast med handelsinntekter. Det er riktig av Norge å følge slike sanksjonar mot Russland som blir vedtatt av EU. Også for å forhindre at russisk torsk vert importert til EU via Norge.
