Sjømatnæringen på lerret
Lauritz Haaland:
Sildefiske
Vår kanskje mest produktive marinemaler
Lauritz Haaland fra Kvitsøy malte seilskutene slik vi ville se dem og hummerfisket slik at man skjønte hva som foregikk. Utsikten hjemme og kunnskapen om fartøy skulle bli like viktig som kunstutdanningen i hovedstaden. Samtiden verdsatte kunstneren. I ettertiden gir han oss litt å lære.
Da årboka til Ryfylkemuseet hadde Kvitsøy og hummer som tema i 2009, skrev Trygve Brandal et langt åpningskapittel som gikk inn i fiskerihistorien til Kvitsøy — den vesle øya ytterst i Boknafjorden som er landets minste kommune målt i areal. De fleste av de tidlige fotografiene som illustrerer denne historiske gjennomgangen, er tatt av kunstneren Lauritz Haaland. Det er flere ting som gjør dette naturlig.
Den mest opplagte er at Lauritz Haaland selv ble født på gården Haaland i Kvitsøy i 1855 og siden skulle tilbringe det meste av livet der. Fiskebåter og i det hele tatt flytende farkoster, var et opplagt motiv i disse traktene i hele denne levetiden. Fiske var en viktig næring i uthavnen og på den vesle øya, og det var også større skuter som seilte forbi eller måtte søke nødhavn i årene da Haaland vokste opp. Interessen ble vekket. Gården endte hos broren Hans slik at Lauritz måtte prøve å finne på noe annet.
Gitt det vi vet, var kanskje ikke skipsbygger noe dårlig eller overraskende valg. I årene 1875/76 utdannet unge Haaland seg til skipsbygger på verftet Dekke i Bergen. Ananias Dekke var også kunstsamler, og dette skal ha vært med på å vekke kunstinteressen hos Lauritz. Litt utdanning av det slaget ble det også. Han fulgte opp med Knud Bergsliens Malerskole og Den Kongelige Tegneskole i Oslo i tillegg til studiereiser i Europa. Kanskje utsikten fra bergknauser og brygger hjemme på Kvitsøy likevel var den beste skolen. Haaland skulle siden bli kjent som vår kanskje mest produktive marinemaler.
