Ting tar tid

«I NORGE HAR VI LÆRT AT ting tar tid. Noen ganger er det bra. Da blir det gjort grundig! Men jeg har også kommet til at ting ofte tar for lang tid. Da må vi gjøre noe slik at det går fortere», sa statsminister Jonas Gahr Støre fra scenen på Husøydagene 8. august.

Temaet var kraft- og nettutbygging. Det kunne like gjerne handlet om sjømatproduksjon, fiskeri og fiskeindustri. Eller havbruk på land, i sjø eller til havs. For også der tar ting tid. Alt, alt for lang tid! Det er noe næringen, forvaltningen, politikere — you name it — har varslet om i en årrekke. Likevel fortsetter vi i samme spor.

Løsningen synes nesten alltid å være og tegne et nytt veikart, sette ned et nytt utvalg eller skrive en ny rapport. Eller slik myndigheten gjerne tar fatt på; langvarige NOU-prosesser som skal til behandling i alle tenkelige fora og på ulike nivå. Innspillsmøter, høringsrunder og nye rapporter. Gud hjelpe meg hvor mye tid vi bruker! Det vi snakket om i går var jo det samme som ble foreslått for fem, ja endog 15-20 år siden. I havbruksnæringen baler vi med havbruksmeldingen, og mens tiden går kastes nye og bedre baller opp i luften. Det har vært kjent lenge at tilbakefallet av fiskeflåtens strukturkvoter starter i 2027, men likevel forslås det altså både å utsette og omfordele. Pliktsystemet er igjen på bordet, og vi fortsetter å snakke om at hav og land må gå hand i hand. Samfunnskontrakten må styrkes. Havbruket skal på land, til havs og i lukkede systemer. I det minste må vi få noe miljøfleks. Fiskerikriminaliteten må ta slutt. Og hva med sjømatkonsumet i Norge?  

Men vent! Kanskje «beredskapskortet» kan berge oss?

«Planene er fine, men vi må gjennomføre også», sukket Høyre-leder Ine Eriksen Søreide til statsministeren i debatten på Husøy. «Noe av det som bekymrer meg, noe som for så vidt Jonas er inne på, er at ting ikke bare tar tid. Ting tar absolutt altfor lang tid! Vi har vært kritiske til at regjeringen har brukt nesten fire år på å få på plass en ordning for å gi forsvarsindustrien forrang på kraft i enkelte sammenhenger, for det trenger vi. Og det å få opp både nettutbygging og kraftutbygging er helt avgjørende for næringslivet i hele landet; det er helt avgjørende for beredskap i hele landet», påpekte Søreide videre.

Følgelig må vi ikke bare prioritere forsvarsindustrien. Vi må også gi næringslivet forrang.
Det er nemlig avgjørende for sikkerheten vår.

Jonas svarte med å vise til at ressursene har manglet. «Det tar tid å bygge opp kapasitet og prosesser, men vi er godt på vei», forsikret han.

HVA ER DET SÅ REGJERINGEN er på god vei med? 

Foranledningen for ordvekslingen på Husøya var en pressekonferanse som ble avholdt fredag 7. august. Der la regjeringen frem en plan for raskere utbygging av kraft og strømnett, det vil si: å forenkle regelverket og kutte byråkrati. Regjeringen vil ha færre utredningskrav, fjerne statsforvalterens innsigelsesrett og sette en frist på to år for å behandle søknader. Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut regionalt og nasjonalt strømnett. Kommunene skal få inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag.

Dette er vel og bra — og absolutt på tide. Det interessante er hvordan det skal gjøres i praksis. Blant forslagene som ligger på bordet er f.eks. å forenkle utredningskravene for å sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredningen enn nødvendig, fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett på nettanlegg og be Statsnett og Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) om å prioritere fremdriften for de aller viktigste prosjektene.

Her er det naturligvis fristende å tygge på materien.
Hva betyr mer enn nødvendig, å fjerne innsigelsesrett og å prioritere de aller viktigste prosjektene? Jeg bare spør. 

Her er det åpenbart mange minefelt.

Statsministeren åpner i praksis for at også andre aktører og formål burde prioriteres. Er kraft mer viktig enn mat? Tørr vi minne om at sjømat og hele verdikjeden for matvareforsyning tross alt er kategorisert som en samfunnskritisk funksjon.  

Denne dreiningen har selvfølgelig alle fått med seg. Se bare på programmet under Arendalsuka. Det er knapt ett arrangement uten ordet «beredskap» i tittelen. Også Sjømat Norge kjenner sin besøkelsestid og la senest i juli, i det resten av Norge tok ferie, frem forslag om en forvaltningsreform med de samme prinsippene som kraft-planen til Gahr Støre.  

Alt vel og bra. Kom i gang sier vi. Samtidig som vi altså bruker tid på å pakke inn selvfølgeligheter og tidstyver i nye ord og vendinger. Burde det ikke holde å si at ting tar tid. Ikke bare litt, men alt, alt for lang tid? Tenk bare på all den kraften som går bort i å spinne i samme spor år etter år. Bokstavelig talt.