Hotellbuffetene på kongresshotellet på Brattøra ga på sett og vis en forsmak på programmet under Tekmar-konferansen på samme hotell. Også i konferansesalen var det nemlig mye å velge mellom: taksonomi, automatisering, standardisering, rømmingsårsaker, smart slam, smarte undervannsfartøy, feilvokste hjerter og datadeling. Programmet berørte samtidig valg og dilemmaer næringen står overfor. Noen av dem ble belyst i Tekmar-motor Leif Magne Sundes kjølstrekkingsforedrag: Skal videre vekst skje ved å videreutvikle dagens merdoppdrett, eller ved å melde overgang til lukkede løsninger? Eller flytte på land eller til havs? Kan den reduserte produksjonstiden mange kjemper for gå på bekostning av laksens ve og vel? Skal vi bruke enda flere ressurser på å få bukt med lakselusa, eller risikerer vi at lusefokuset gjør at vi glemmer andre viktige krav?
I dilemmaer og brytningstider kan det hjelpe med erfaring over tid — og da gjerne også fra ulike sektorer. Global Fiskehelsesjef Solveig Nygaard i Grieg Seafood er en som har sett fisken og næringen fra litt ulike ståsteder, ikke minst gjennom 15 år som daglig leder for fiskehelsetjenesteselskapet Fomas. Veterinær Nygaard har også bedre utgangspunkt enn de fleste for å si hva fiskevelferd er. For også her må vi kanskje velge. Fiskevelferd er livskvaliteten dyret selv opplever, gikk man for i fiskevelferdsprosjektet Fishwell. Nygaard fant denne opplevelsen litt vanskelig å finne ut av, og tok i stedet til orde for de fem frihetene den britiske Bramberg-kommisjonen listet opp i 1965: Fisken skal oppleve frihet fra sult, tørste og feilernæring, fra fysisk ubehag, fra smerte, sykdom og skade, fra unormal atferd og fra frykt og stress.
Fiskevelferd blir viktigere i årene fremover, og da bør vi ha en felles og helst ikke for vag forståelse av hva vi snakker om. Det var mye å diskutere på Tekmar, og det er mange valg — også når man skal dekke et slikt arrangement. Vi velger å gå litt dypere inn i en tematikk som «Norsk Fiskerinæring» også har berørt tidligere i høst: Laksens hjertehelse.
The Heart of the Matter kan oversettes med sakens kjerne. Kanskje blir det uheldig med en engelsk tittel i en virkelighet med så mange kjerner. Årets Tekmar-konferanse viste nettopp spekteret av utfordringer, dilemmaer og løsninger. Samtidig blir det spesielt alvorlig og symboltungt dersom det stemmer at hjertene til laksen i oppdrettsmerdene ikke riktig duger. Laksehjerter blir i hvert fall sakens kjerne på disse FoU-sidene.
Tekmar 2021 var nesten som før. Clarion Comfort hadde fått juletreet opp. Vannspesialistene, slamguruene og andre teknologileverandører var på plass i forhallen med plakater, reklamedrikkeflasker og mye på hjertet. I storsalen var de runde bordene og de gule lappene der de skulle, om enn med litt færre personer per bord enn i virusfrie gamledager. Temaet skulle ta tiåret på pulsen: Dilemmaets tiår. Man får umiddelbart følelsen av at arrangørene er inne på noe, samtidig som rammen blir såpass løs at det meste egentlig får plass: Grønn taksonomi, fosforjakt, hjertesukk fra Inge Berg, lukkede sjøanlegg i utvikling og både mer og mindre vellykkede forsøk på å overvåke dagens notposer med kamerateknologi. Tekmar-general Leif Magne Sunde gjorde en innsats for å stramme opp og markere hva de ville løfte frem i år: Står vi nå foran et skifte der ikke lenger oppdretterne selv styrer utviklingen av næringen, men der krav om bærekraft, klimaendring, grønt skifte, taksonomi og ulike forventninger fra samfunnet gir næringen rammer som også gir en annen kurs? Hva vil prege matfiskoppdrett frem mot 2030? spurte Sunde og hentet med det samme opp mulige svar: Klimakriseforståelse, EUs taksonomi, nye politiske strømninger, nye konsesjonsregler, underskudd på elektrisitet, nye energikilder og arealtilgang? Eller kanskje biologiske produksjonsproblemer som dødelighet og lakselus? Det er jo ikke godt å si, men Tekmar-programmet var altså innom alt som ble nevnt. Imidlertid nevnte han et punkt til under produksjonsproblemer. Hjertehelse er unektelig noe å regne med når vi snakker fiskevelferd og dødelighet, ikke minst med tanke på den dødelige virussykdommen CMS, eller hjertesprekk. Nettopp hjertehelse sto rimelig sentralt på Tekmar-konferansens andre dag, med to foredrag under vignetten «Hjertesukk om hjertehelse».
Stein Helge Skjeldes hjertesukk er det trolig noen lesere som har hørt før. Sjefen i Sørsmolt mener et litt saktere løp i settefiskfasen uten lysstyring og varmt vann for å fremme vekst, gir en robust fisk som kan ta igjen det tapte rent vekstmessig i sjøfasen. Og han mener at egen produksjon og egne resultater underbygger dette. Under årets Tekmar var man nok enda mer spent på i hvilken grad foredraget til førsteamanuensis Ida Beitnes Johansen ved NMBU underbygde det samme, og i det hele tatt hva laksehjerteforskeren hadde å melde.
Kommer skjevt ut
Beitnes Johansen, som opprinnelig er fra Asker, ble i 2017 valgt som et av sju forskertalenter ved NMBU, da med utgangspunkt i parasitter som manipulerer fisk. Under arbeidet med doktorgraden og under post. doc.-forskningen identifiserte hun stress og stresshormoner som viktige for utvikling av hjertesykdom hos laks. Og nettopp laksens hjertehelse var temaet midt mellom kaffepause en og kaffepause to på Tekmars andre dag.
