Havnespy; Didemnum vexillum

Havnespy, også kalt japansk sjøpung, tilhører en primitiv form for ryggstrengdyr, kappedyr. Dyret vokser i kolonier, og er en fremmed art i Norge. Den er svært konkurransedyktig når det kommer til beslaglegning av havbunnen. Den vokser svært raskt og bretter seg utover havbunnen som store tepper, nesten uansett type underlag. Viktige organismer som koraller, rugl, tare og ålegras kan derfor forsvinne på bekostning av havnespy. Miljødirektoratet jobber derfor med tiltak for å begrense spredning av arten. I en fersk risikovurdering utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vises det til at havnespy har potensiale for å spre seg hele veien til Svalbard. Risikoen for videre spredning knyttes i hovedsak til begroing på skip, borerigger og andre fartøy. Havnespy kan også skape problemer for oppdrettsnæringen. Begroing på utstyr og installasjoner vil medføre økt behov for vedlikehold og rensing, hvilket igjen innebærer økte kostnader. VKM konkluderer med at det skal mye til for å utrydde havnespy i Norge, men muligheter for å bremse spredningen er reell dersom man innfører tiltak raskt. Da kan vi kjøpe oss tid til å etablere større tiltak som vil forebygge muligheten for både havnespy og andre fremmedarter til å etablere seg langs Norges kyst. Miljødirektoratet har på sine nettsider anbefalt at båter og andre gjenstander med begroing av havnespy ikke bør flyttes ut av området før alt er fjernet. Dette er vel egentlig helt grunnleggende hygieneregler; har du spy på skjorta vaskes den før den brukes igjen. Dersom du har havnespy på båten er det derfor kjekt å vite at dyret dør når det tas opp på land eller kommer i kontakt med ferskvann over tid. Et tiltak kan derfor være å ta båten opp til tørk. Ozonbobling gjennomført av dykkere nevnes også som et mulig tiltak mot havnespy. 

Utbredelse: 
I Norge ble havnespy først oppdaget i Engøysundet i Stavanger i 2020, og dekker ca. 50 prosent av sjøbunnen i området. Siden er den også observert i Haugesund, Askøy, Egersund og Fensfjorden. I tillegg ble den i september 2022 observert ved Kosterøyene i Sverige, som er svært nær grensen til Norge ved Ytre Hvaler Nasjonalpark. Opprinnelsen er trolig i Japan, hvilket forklarer artens noe finere navn; «japansk sjøpung».

Menneskemat? 
Nei. Men faktisk kan andre kappedyr være spiselige, og den myke, indre delen skal ikke smake så ulikt østers. 

Navneopprinnelse: 
Man trenger ikke å se mange bilder av havnespy før navnet gir mening.