Grunnrenteskatten på matfiskoppdrett av laks og ørret har ført til en omfattende omstrukturering i næringen. Dette har gitt en mer reell inntjening i merdene og redusert effektene av skatten betydelig, sannsynligvis mye mer enn noen kunne forutsi. Så langt må vi konstatere at helt legitim og fornuftig skatteplanlegging har gitt svært gode resultater — for oppdretterne.
Skatteplanlegging er et negativt ladet ord. Merkelig nok. Skatt er jo en av de største utgiftspostene for mange selskaper, og hva er galt med å kutte kostnader. Både bedriftsøkonomisk og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det bra med kostnadseffektive bedrifter. Det tar verden videre.
Men altså; skatteplanlegging er ikke bra. Forklaringen er nok at mange forbinder dette med å unndra seg skatt; om ikke direkte å snyte, så i alle fall å tilpasse seg på en måte som gjør at man betaler mindre skatt enn man egentlig burde.
Også det en litt spesiell innfallsvinkel. For hva skal man «egentlig» betale i skatt? Svaret er innlysende: i hvert fall ikke mer enn det politikere og skattemyndigheter legger opp til. Så altså; i våre øyne er kreativ skatteplanlegging både nødvendig og ønskelig. Det er bra for samfunnet; dog kanskje med unntak for dem som måtte mene at et land drives bedre jo større andel av all verdiskaping myndighetene får hånd om.
Vi er ikke blant dem.
En bransje som utvilsomt har vært mer opptatt av skatteplanlegging enn alle andre de siste par årene, er matfiskoppdrett av laks og ørret. Åpenbart med stor suksess. Ja, med så stor suksess at de fleste vi snakker med er overbevist om at bransjen nå snyter på skatten. Da grunnrenteskatten ble innført hevdet både Sjømat Norge og Sjømatbedriftene at den ville innbringe staten opp mot, ja kanskje over 10 milliarder kroner per. år.
Da Finansdepartementet antydet 3-4 milliarder, bare fnyste Geir Ove Ystmark og Robert Eriksson. Ennå er det for tidlig å si. Men i følge Finansdepartementet viser skatteligningene for 2023 for de drøyt 100 matfiskoppdretterne i Norge at grunnrenteskatten bare vil beløpe seg til 8-900 millioner kroner — altså under en tiendedel av det næringen selv fryktet og fjerdeparten av myndighetenes anslag. Så skal det sies at skatteoppgjøret på ingen måte er ferdig, og at beløpet kan bli høyere.
Men enn så lenge: Hva i all verden er det som har skjedd?
Det er dette spørsmål vi skal prøve å svare på i denne artikkelen.
