Havets idéhistorie

«Havet En idéhistorie» er en hel verden av tanker, tilblivelser, historikk og personligheter som kan knyttes til alt dette blå som alltid har omgitt oss på en eller annen måte. Imponerende, kunnskapsbugnende og lesverdig. Fisken får sitt, men havet er sannelig mye mer.

«På tokt blant kolonister, lystseilere, sjømonstre og oljetankere» står det på tittelbladet til Ellen Kreftings og Gard Paulsens «Havet En Idéhistorie».  Med tanke på alt det 368 siders verket inneholder, har de et hav å ta av og kunne ramset opp lenge.

Lokkeordene er det absolutt dekning for. De gir leselyst, men klarer ikke favne alt som ligger bak og i dette ordoseanet. Forfatterne har ledet det fire år lange forskningsprosjektet «Maritime moderniteter: Havets kunnskapsformater».

Det blir mye mer enn fisk, men absolutt også mye som har med fisk å gjøre.

>> Det frie hav har skapt både fritt leide og fritt vilt, frihandel og kolonivelde, pirater og nøytralitet, slaveri og fengsel, flukt og fritidsseiling, sjøterritorier og migrasjonssoner, skriver forfatterne som diskuterer spørsmålet om havet og friheten gjennom store deler av boka — og historien.

Havet En Idéhistorie.
(368 sider, Kagge Forlag 2025)

Det frie havet

Havets idéhistorie er langt på vei boka som gir deg svarene på spørsmålene du ikke visste at du hadde. Men også en del på dem du måtte sitte med.

For oss som har prøvd å følge med på det som rører seg i havet, har det vært vanskelig å unngå navnet Hugo Grotius. Nederlandske Grotius er mannen bak Mare liberum (Fritt hav) fra 1609 der han hevdet at alle nasjoner har den samme friheten til å seile på det frie havet. Skriftet hans banet på ymse vis vei for alt fra internasjonalt rovfiske til Lofotlova og gjeldende havrett i verden.

Krefting og Paulsen går til starten, og til Mare liberums undertittel «En avhandling om retten nederlendere har til å drive handel i Ostindia». Det viser seg at frihetsskriftet var forfattet for å berettige den nederlandske plyndringen av et portugisisk handelsskip. Portugal og Spania hadde lenge holdt på et monopol på handelen ute i verden, men nederlenderne gjorde sitt for å få en ende på dette og klarte det. Boka går også inn på en annen forståelse av at det frie hav var en konstruksjon for å gi nederlenderne rett til å fiske sild ved de britiske øyer.

«Det frie hav har skapt både fritt leide og fritt vilt, frihandel og kolonivelde, pirater og nøytralitet, slaveri og fengsel, flukt og fritidsseiling, sjøterritorier og migrasjonssoner», skriver forfatterne som diskuterer spørsmålet om havet og friheten gjennom store deler av boka — og historien. Her er det mest et eksempel på hva boka kan handle om. Det er utvilsomt havet, noe annet hadde vært uheldig. Så er det litt mer av forståelse, kunnskapsutvikling og idéer enn f.eks. geologiske formasjoner, veiing av sildefangster, telling av båter og dannelse av selskap. Og vi seiler gjennom historien, ofte i ukjent farvann.

Tittelen er det vel hold i, selv om ingen hadde protestert på Havets historie. For øvrig er Paulsen historiker, mens Krefting er idéhistorikeren. De har mange på laget. 

Havet som truer

«Det frie havet» er også navnet på bokas andre del — den er inndelt i fire. Vi begynner med «Det truende havet», slik dette kanskje også kommer først med tanke på menneskets forhold til havet. Her er det syndeflod og sjømonstre, men også ekte, truende og drepende stormer.

Underveis blir vi kjent med sjøforsikringens og losvesenets historie — og med nordmannen Sam Eydes initiativ til internasjonale ispatruljer etter Titanic-forliset. Så kulminerer denne bolken naturlig nok med at det er mennesket som truer havet og ikke omvendt. 

Rikdom og fisk

Det er mye som kan knyttes til fiskernes ferdsel og høsting hele boken igjennom. Men klart mest fisk er det i tredje del: «Det rike havet».

Her lærer vi selvfølgelig om hvordan kristendommens fastetider var med på å drive sjømathandelen frem, om tørrfisken i Bergen og om stortorsken lengst vest i Atlanteren. Men også om innføringen av friloven i Lofoten, tangaske-brennerne på Smøla og hvalfangstens vekst og fall. I 1968 publiserte den amerikanske biologen Garrett Hardin artikkelen «Tragedy of the Commons» i tidsskriftet Science. Her argumenterte han for at commons eller allmenninger på norsk, alltid ville tømmes om de ble overlatt til seg selv.

Begrepet «allmenningens tragedie» er siden blitt godt kjent og ofte trukket inn når det gjelder følgene av hvalfangsten eller kollaps i ulike fiskerier. Uttrykket er etter hvert godt kjent og innarbeidet, men Krefting og Paulsen går til utgangspunktet og tar også på seg å problematisere. Det gjør man naturlig nok også med mineralforekomstene på havbunnen og hvordan vi skal forholde oss til dem.

Amatøroseanografen

Siste del heter «Det begripelige havet», med mye som er nytt for de fleste og som bør være spennende for mange. Ofte dreier det seg om forståelser og kunnskap vi i dag tar for gitt, som utvikling av sjøkart, navigasjonskunst og sjømålinger. Oseanografien og havforskningen slipper også til, mest i tidlige faser. Det kan høres tungt ut, men forfatterne er hele boka igjennom flinke til å personifisere og gi litt plass til historiens drivende menn og kvinner.

Det gir sannelig også noen sider til en person vi bevilger oss en aksje i med tanke på  Norsk Fiskerinærings og Tande-folket adresse i Eidsvoll og tilknytning til Mathiesen-familien der. Haagen Waldemar Mathiesen var ett av flere utenomekteskapelige barn av den fremstående tømmerhandleren, skipseieren og politikeren i Christiania, Haagen Mathiesen. Sistnevnte er altså stamfar til Haaken Nicolai Mathiesen og de andre som har hatt styringen med Eidsvold Værk riktig så lenge. Men norskfødte Haagen Waldemar Mathiesen var i 1864 en dansk oberst — senere general — som var med på å tape Slesvig til Tyskland. Da begynte han å kartlegge havstrømmene i Nord-Atlanteren. Sant nok hadde han skaffet data siden 1840-tallet. Tankene hans var slett ikke dumme, men amatøren vant ikke gehør i tidens selvbevisste vitenskapelige kretser. 

Et rikt hav

Uansett er det lov å la seg imponere over amatøroseanografen Mathiesens innsats og datainnsamling. På samme måte vil de fleste la seg imponere av «Havet En idehistorie».

Boka er virkelig et hav av kunnskap og variasjon; stor rikdom mellom to permer. Den er et helt lite studium. Lett å lese hvis man har interesse og finner tid. Og slik det gjerne skjer hvis man dukker ned under vann, vil det alltid kunne dukke noe ukjent og uventet.

Gå til «Bok på kroken» for flere bokanmeldelser