Velferdskrise under vann

Velferden kommer i veien for bærekraft! Denne uttalelsen dukket opp under samtalen i den litt trege barkøen etter middagen på TEKMAR. Hvis det ikke var bærekraften som kom i veien for velfer­den? Uansett var opphavspersonen høyst edruelig og oppegående. Poenget var at flere av de største velferdsutfordringene i dagens laksenæring skyldes hensynet til villaksen. En voksen merdlaks tåler saktens en lus eller to på besøk. Det er småvokst villaks på utreise som sliter. Oppdrettslaksen sliter når den må telles, spyles og dyppes og alt som i dag hører med i moderne fiskeop­pdrett. Og så har vi leppefisken. Lenge har den vært omtalt som en smart og biologisk løsning. De siste årene har oppmerksomheten i stadig sterkere grad vært rettet mot leppefisklivets plager og mangler.
Hjertesukket i øverste etasje på Clarion Konferanse fant altså sted med utsikt til den norske teknologioptimismens høyborg, og etter diverse småprat på stands til teknologibaserte underlever­andører med velferdsordet i munnen og vekst i blikket. Er det så likevel ikke mulig å kombinere disse tre: velferd, villaks og vekst?
Kanskje ikke. Nå boblet ikke akkurat teknologioptimismen over i utsagnet om hva som kommer i veien for hva. Det siste tiåret har lært oss mye om lusas standhaftighet. Den hører tross alt til i naturen. Samtidig er det etter hvert betydelig kunnskap nasjon og næring har tilegnet seg om lusas vesen, om angrepspunkter og mulige kontrollmuligheter. Litt teknologi- og vitenoptimisme bør være lov. Samtidig er det godt mulig laksenæringen må se langt etter den raske volumveksten alle drømmer om, i hvert fall basert på oppdrett i dagens form. Kravet om velferd blir neppe svakere.
Velferd var altså tema for årets TEKMAR i Trondheim. Programmet var så innholdsrikt og sammensatt at det er slikt man har konfer­anser til. Følgelig nytter det ikke å prøve og sammenfatte innen­for rammene av en bladutgivelse. Samtidig finner vi det vel verdt å spandere noen drypp. De blir ikke lusefrie.