Sandøys kommentar
Heia Heimevernet!
Puh!!! Det var det! Et godt og vel fire ukers verkstedsopphold er unnagjort, og «Sjøvær» stikker til havs om ikke lenge. Med 1.500 splitter nye, spreke Caterpillar-hester i maskinrommet. Nypusset, nymalt og fin både inn- og utvendig er den også. Bruden er pyntet, sminket og oppdollet, og selv i den noe fremskredne alder av 30 år kan hun ennå høste ett og annet anerkjennende, begjærende blikk. Men så har det da også vært en grundig prosess på massasjebenken, i frisørstolen og i skjønnhetssalongen.
FOR MANGE ÅR SIDEN — jeg tror det var midt på 1970-tallet — gikk det en britisk komiserie på NRK som het «Heia Heimevernet». Jeg husker ikke detaljene, men såpeoperaen dreide seg om all den komikken man kunne spinne i hop av et fedreland i krig, og når eldre, stridsudyktige karer skulle mobiliseres til innsats. Viljen var så absolutt til stede, men det var verre med evnene. De mest absurde ordrer ble fulgt på like absurd vis. For eksempel mannen som skulle spionere på fienden kamuflert som en drivende tømmerstokk i en elv. Kamuflasjen var alt annet enn troverdig, og bedre ble det ikke av at mannen med jevne mellomrom ropte «gurgle, gurgle». Troppsjefen bannet og ba ham holde kjeft, men fåfengt: — Jeg ligger jo i vannet, og da må jeg utstøte vann-lyder!
