Minneord om far!
VI SKJØNTE AT DET NÆRMET SEG. De siste dagene ble det stadig vanskeligere å få kontakt med far. Han lå mest og døste — drakk litt saft, forsikret at han hadde det bra, lurte på hvordan det gikk med annonsesalget — det gjorde han alltid — og gled så inn i søvnen igjen. Søndag morgen femtedag jul ble det helt stille.
Døden kommer brått. Og den er så ugjenkallelig, så ubarmhjertig definitiv. Selv om far ble en gammel mann, selv om han sovnet stille inn uten smerter eller med angst — ja selv om han fikk en død som de fleste av oss kan ønske seg, er det vondt å tenke på at han er borte.
Siste ord til far er sagt. Siste ord om han tilhører en fjern fremtid. I den forstand at vi mennesker lever videre som erindringer og minner, har far et langt og godt liv foran seg. Han var en mann det var svært lett å like — en mann som vil leve videre ikke bare i tankene til oss i den nærmeste familien, ikke bare her på Eidsvoll, men langs hele norskekysten. Far kjente mange. Og etter et langt liv som redaktør og fiskeripolitisk kommentator var det nok enda flere som følte at de kjente han! Hyggelig meldinger fra hele fiskeri-Norge har strømmet inn de siste dagene. Det har varmet å oppleve hvor mange som har gode minner om far.
FAR BLE FØDT I FISKEVÆRET Nordre Bjørnsund i Ytre Romsdal 11. august 1925. Faren, som også het Thorvald, var det vi kan kalle væreier, og drev fiskemottak, landhandel og postkontor. Han var en respektert mann både på Nordre Bjørnsund og i fiskerinæringen. Far hadde en fin og trygg oppvekst. Det manglet ikke på noe, og i 1929 fikk han også en søster — Kirsten. Hver sommer reiste de to barna sammen med sin mor Solveig til Risør på besøk hos besteforeldrene der.
Krigen var en vanskelig tid. Men på Nordre Bjørnsund — en liten halvtime med båt ut fra fastlandet, endret den ikke så mye på hverdagen. Rett nok var det stasjonert en kontingent tyskere på fyret, men ellers gikk livet stort sett sin vante gang. Etter barneskolen på Bjørnsund, tok far først realskolen på Kleive like innenfor Molde, og så artium i Molde i 1945 i det første russekullet etter krigen. Deretter dro han til Oslo for å studere sosialøkonomi.
Far var ingen ivrig student. Hver vår pakket han alle sakene sine og reiste hjem til Bjørnsund fast bestemt på å begynne i familiebedriften. Hver høst sendte bestefar han like bestemt tilbake til Oslo og Blindern Studenterhjem med klar beskjed om å fullføre studiene. Bestefar var en fremsynt mann. Virksomheten på Nordre Bjørnsund var ikke noe å satse på. Og bestefar fikk rett. Rundt 1970 ble fiskeværet fraflyttet og familieselskapet H. Tande avviklet.
