30.000 tonn laks og ørret, Norges mest «oppdrettstunge» bygg, 4,2 milliarder kroner i samlet omsetning og 300 ansatte. Det er sjømatnæringen i Alta i kortform. Da har vi ikke tatt med alle ringvirkninger. Dessverre er det et lite men. I Alta, som i svært mange andre kystkommuner nordpå, er det meste av sjømatnæringen eid utenfra — les sørfra. Om vi holder oss til de sjømatbedriftene i kommunen som har lokale eier, skrumper omsetningen inn til ca. 125 millioner kroner på årsbasis. Det skulle nok gjerne ordfører Monica Nilsen sett annerledes.
Dette er en serie om viktige norske sjømatkommuner. Av dem finnes i hovedsak tre typer. Kommuner som er viktige for norsk sjømatnæring, kommuner der sjømatnæringen er viktig og kommuner som tilhører begge kategorier. Alta havner litt midt i mellom. Som fiskerikommune er den nesten uten betydning. I fjor ble det landet fisk og skalldyr i Alta for ynkelige 13,7 millioner kroner, hvorav kongekrabber sto for 8,5 millioner. Vi snakker om 206 tonn, eller ganske nøyaktig 1 promille av all fisk landet i Finnmark. Men en sak er hva som landes i Alta. Noe annet hva fiskeflåten i Alta tar på land. Og det skyldes særlig stortråleren «Arctic Swan», som i fjor landet fisk for 150 millioner kroner alene. I alt landet Alta-flåten fisk for 203 millioner kroner i 2019. Det utgjorde 7,5 prosent av Finnmarks-flåten totale fangstverdi.
200 millioner er mye penger. Men når Alta kommer høyt opp på listen over sjømatkommuner etter omsetning og verdiskaping, skyldes det oppdrettsfisken. I alt har kommunen 25 matfiskkonsesjoner for oppdrett av laks og ørret med en produksjonskapasitet på 35-40.000 tonn på årsbasis. Slikt blir det penger av — flere milliarder, selv om kapasiteten på ingen måter er utnyttet.
Alt dette skal vi komme tilbake til.
(Foto: Alta havn)
