Geir Ove Ystmark
Har ordet
New Deal, Green Deal eller no deal?
(Foto: T. Rasmussen)
Den amerikanske president Franklin D. Roosevelt var ikke bare kjent som USAs president under krigen. Ei heller primært som en statist i serien om vår egen kronprinsesse Märtha. Han var også presidenten som lanserte en økonomisk politikk som skulle bringe USA ut av depresjonen. Inspirert av denne har EU lansert «Green Deal» for å stimulere næringslivet til bærekraftig omstilling og for å finne veien ut av klimakrisen.
Fra New Deal til Green Deal
Etter festen på 1920-tallet krasjet verdensøkonomien. Det var behov for tiltak som kunne skape vekst og få hender i arbeid. Tiltakspakker og motkonjunkturpolitikk ble nyord, og i USA ble det hele kjent som Roosevelts «New Deal». Tanken bak EUs «Green Deal» bygger på det samme. Verden står nå overfor store omstillinger. Klimatiltak må på plass, men det stilles også krav på andre områder. Biodiversitet er ett av disse. EUs grønne pakker søker å bidra til en miljømessig snuoperasjon. Fremover vil denne poltikken sterkt påvirke rammevilkårene til alle næringer. Også sjømaten.
Flere av «Green Deal»-pakkene dreier seg om å utforme regelverk som skal styre næringene i grønn retning. Målene er ambisiøse og for vår næring er kanskje følgende mest relevante; Nullutslipp i Europa, omdanning til en sirkulær økonomi, bevare naturressursene samt strategi for bærekraftig utvikling av matproduksjonen fra fjord og jord til bord.
Standarder for miljøpåvirkning
Jeg har tidligere skrevet om hvordan Sjømat Norge har tatt initiativ til å få på plass bedre dokumentasjonsmetoder på miljøområdet. Ved å bygge allianser til sjømataktører og bedrifter i Norge og EU er vi i ferd med å utvikle standarder for beregning av vårt klima- og miljømessige fotavtrykk. Slike standarder gjør at vi vet hvordan vi skal beregne og dokumenter vår påvirkning, og også se hvor vi kan forbedre oss. De blir som et speedometer som gjør at vi vet om vi holder oss innenfor fartsgrensen. Forhåpentligvis kan de også erstatte synsing om hva som skal til. En av problemene med spisse NGO-er er at de nettopp fokuserer for snevert og ikke alltid like faglig treffsikkert. Tilsvarende vil bedrifter kunne bli fristet til å gjøre seg grønnere enn de er. Nå EU når lager en omfattende politikk på miljøområdet er et av målene å gjøre det vanskeligere med grønnvasking. Da blir faglig korrekte målemetoder og standarder viktige.
For å fortsette å lese må du logge inn eller opprette konto. Skriv e-post og kode:
Logg inn
Prøv gratis i 14 dagerPrøv gratis i 14 dager eller bestill abonnement. Er du allerede abonnent knytter vi kontoen til ditt abonnement. Les mer om abonnement eller ta kontakt med oss