Even Søfteland

Myndighetene har vedtatt å redusere produksjonskapasiteten til oppdretterne i produksjonsområde 4 med seks prosent. Nå skal rettsapparatet avgjøre om vedtaket er gyldig. Oppdretterne i dette produksjonsområdet (PO4) har nemlig stevnet staten for retten, og saken er berammet til begynnelsen av februar. Hele næringen vil følge rettsforhandlingene med argusøyne. Utfallet kan faktisk bety Trafikklysmodellens endelikt.

 

I 2016 ble alle havbruksbedriftene i Produksjonsområde 3 (PO3) enige om å stifte medlemsorganisasjonen PO3 Kunnskapsinkubator. Etter hvert sluttet også havbruksaktørene i PO4 seg til organi­sasjonen, som i dag har det ganske festlige navnet PO3/4 Kun­nskapsinkubator.

Organisasjonens arbeid ble inndelt i moduler. Havbruksaktørene så tidlig at Trafikklyssystemet hadde store kunnskapshull som noen måtte ta tak i, både på vegne av villaksen og miljøet, og for å sikre forutsigbarhet i den sjøbaserte matproduksjonen. Derfor etablerte man også forskningsprosjektet «SalmonTracking 2030», et forskningsinitiativ ledet av en styringsgruppe og med egen for­skergruppe. Siden oppstarten er PO3/4 involvert i flere større forskningsinitiativ, alle rettet mot direkte målbare forhold. Flere initiativ kommer i tiden fremover. Even Søfteland er sekre­tær for PO3/4 Kunnskapsinkubator, og er også talsperson i forbin­delse med den kommende rettssaken.

— At 25 havbruksbedrifter, samtlige kommersielle bedrifter med matproduksjon i sjø i PO4, velger å gå til sak mot Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), sier mye om alvoret i denne saken. Det forteller samtidig mye om samholdet og enigheten på tvers av bedriftene. Dette er hjørnesteinsbedrifter lokalt og regionalt som alle er opptatt av å utvikle i samspill med det miljøet de opererer i.

— Var det mye tvil om å stevne staten? Hva talte for, hva talte imot?
— Det ble gjort et grundig forarbeid både av bedriftene, advo­katene og ulike kompetansemiljø i inn og utland før man valgte å levere inn stevningen. Selvsagt var det flere forhold som veide både for og imot, men i sum var det ingen tvil om valget. Det røde lyset i Trafikklysmodellen mangler faktisk og vitenskapelig grunnlag, og ble slått på i PO4 i strid med forutsetningene som lå til grunn da systemet ble vedtatt innført.

— Hva blir kostnadene om dere skulle tape?
— Saken må sees i et stort perspektiv for å forstå tapspotensia­let. Man kan ikke bygge reguleringer på feil fakta om hvordan oppdrettsnæringen påvirker miljøet. Nedtrekket, slik det er vedtatt i dag, vil bli kostbart både for miljøet, bedriftene, distriktene og staten. Det samfunnsøkonomiske tapet ved å redu­sere produksjonskapasiteten i PO4 ligger på noe over 400 million­er kroner per år. Det vil øke i takt med at nærings- og boset­ningsmønster rundt oss forvitrer. Bare i ytre del av Sognefjorden har to store hjørnesteinsbedrifter lagt inn årene de siste måne­dene. Nedleggelsene har intet med Covid-19 å gjøre. Det kommer på toppen av krisen vi er inne i. Når rammebetingelsene blir usikre snur man oftere på krona, og slik forsterkes nedsiden. Man kjøper mindre, blir forsiktig og begynner å tenke alternativer på alle områder det er mulig. Dette blir dyrt om vi taper.