Bent Dreyer
Tar ordet
It’s the biology — stupid!
Mens vi tidligere var svært opptatt av å unngå overfiske og øke fangsteffektiviteten, ønsker vi nå også å øke markedsverdien av knappe kvoter.
I jakten på mer bærekraftige fiskerier har oppmerksomheten blitt utvidet til at stadig flere mål skal nås. Mens vi tidligere var svært opptatt av å unngå overfiske og øke fangsteffektiviteten, ønsker vi nå også å øke markedsverdien av knappe kvoter.
Prioritering mellom ulike mål er vanskelig for næringsaktører og myndigheter. Det kan derfor være nyttig å prøve å forstå bedre hvorfor fiskerinasjoner oppnår ulik markedsverdi på samme art.
Landskampen
Innen samfunnsøkonomien er det en lang tradisjon å sammenligne hvor dyktige nasjoner er. Det finnes mange ulike prestasjonsmål i slike landskamper. For eksempel hvor lykkelig befolkningen er, hvor friske de er, hvor stor andel som er i arbeid, hvor rike de er på gods og gull og hvor stort bruttonasjonalproduktet er per innbygger. Innenfor denne tradisjonen er det også naturlig å studere hvordan disse indikatorene utvikler seg over tid og hvordan de fordeler seg i befolkningen.
Når økonomene er ferdige med å diskutere hvilke mål som skal brukes, gjenstår den vanskelige jobben med å forklare hvorfor prestasjonen er som den er i de ulike landene. Dette er en viktig diskusjon for at vi skal vite hvilke knapper det skal trykkes på når det er behov for å forbedre landets plassering på listen.
Landskampen om fisk
Det er også vanlig innenfor fiskeriøkonomi å sammenligne prestasjoner til ulike fiskerinasjoner. Målet er ofte fangstvolum og kanskje til nød eksportverdi. Dette er nyttige indikatorer som forteller i hvor stor grad en nasjon lykkes med å bygge opp bestander til et nivå som gir varig høye kvoter. Det sentrale målet for hva som er en dyktig fiskerinasjon er ofte om fangsten er i tråd med vitenskapelig fastsatte kvoter. Symptomatisk blir dette målet vektlagt sterkest av miljømerker som brukes internasjonalt når forbrukerne skal opplyses om produktene kommer fra fiskerinasjoner som har orden i sysakene. Det er også dette som er det sentrale målet når ulike forvaltningsorgan — både nasjonale og internasjonale, skal evaluere ulike fiskerinasjoners prestasjoner. I hvor stor grad en arts verdipotensial blir godt utnyttet, er tilsynelatende underordnet, både nasjonalt og internasjonalt.
For å fortsette å lese må du logge inn eller opprette konto. Skriv e-post og kode:
Logg inn
Prøv gratis i 14 dagerPrøv gratis i 14 dager eller bestill abonnement. Er du allerede abonnent knytter vi kontoen til ditt abonnement. Les mer om abonnement eller ta kontakt med oss