De nye forsknings- fyrtårnene

Året vi er i ferd med å legge bak var da beslutninger, møtevirk­somhet, skrivearbeid og mye annet ble flyttet ut av kontorbyggene og bedriftene og hjem. Neste år vil forhåpentligvis det meste av dette flyttes tilbake.

Svingninger mellom stort og lite, sentralt og desentralisert, by og land har alltid vært der. Oppsvinget for Senterpartiet er ett eksempel. I fiskerinæringen er motsetningen mellom stor og liten, kyst og hav velkjent. Men denne baserer seg på at det alltid har vært både store og små aktører. Særlig i laksenæringen ser vi uansett at laksen og makten har samlet seg i en gruppe relativt få, men store selskaper. Konsentrasjon og fusjonering har også vært refrenget innen forskningen. Dannelsen av Nofima er ett eksempel. NORCE et litt nyere. Forskerne samles i store kraftige organisas­joner, dvs. i større miljøer.

Dette er likevel ikke hele bildet. Og bør kanskje ikke være det. Forskning kan være omstridt, og det vil være huller. Det vil alltid være en verdi med en viss spredning og ulike kunnskapsbas­er. Fiskebåt har ansatt sin egen forsker. Også flere av de store og mellomstore bedriftene i næringen har aktiviteter som grenser mot eller som er forskning. AquaGen viderefører arbeid som ble startet av avlsforskere på Norges Landbrukshøyskole. Eide Fjord­bruk tok nylig over Nordfjord forsøksstasjon.

Runde Miljøstasjon kan ikke regnes som en del av fiskerinæringen, men innsatsen man legger ned for å forstå havmiljøet utenfor, vil likevel komme næringen til nytte. Fra nå av styrker også Hav­forskningsinstituttet sin tilstedeværelse på Runde. I Måløy samarbeider man med Nofima og NIBIO, men MMR Ocean Blue har ambisjoner om å bli et selvstendig institutt. Vi trenger de store. Vi trenger Bergen, Trondheim, Tromsø og Ås. Så er det rom for — og også stor verdi av — Gildeskål, Dønna, Runde og Måløy og sikkert noen flere. Særlig med bånd og samar­beid som gjør at også de små på et vis blir del av et større miljø. Men; dataene som strømmer fra LoVe-tentaklene utenfor Vesterålen, kan vi alle forske på foran skjermene hjemme.

Det er ikke lenger forskningsfartøy og tokt som bringer de fer­skeste dataene om hva som rører seg i havet. Det er heller ikke nødvendigvis i Bergen eller Tromsø vi finner forskerne som bear­beider informasjonen. De som forsker på livet i havet og mulighe­tene for havnæringene, trenger heller ikke lenger være ansatt i de store instituttene. Det etableres nye.

Googler man Love Ocean får man verken opp bikinikropper i bølgene eller tilbud om date i Nevlunghamn. LoVe skrives egentlig som her, og da er selvfølgelig kursen satt mot Lofoten Vesterålen. Nettsøket bringer oss fort til en side som av historiske årsaker heter love.statoil.com. Innholdet er all annet enn historisk. Til enhver tid får man opp data, grafikk og bilder som viser tempera­tur, saltholdighet, strømforhold, plankton, objekter større enn plankton, samlet biomasse, lyd og en rekke andre data fra ulike dyp utenfor Vesterålen. Det var i slutten av august statssekretær Trine Danielsen plugget i gang LoVe Havobservatorium ved en rødmalt bu i bygda Hovden i Vesterålens Bø. Den utgjør landbasen for informasjonsstrømmen som muliggjøres av en kabel med høyspent og fiber strukket forbi Eggakanten og vel så det. Kabelen føres helt ned til 2.500 meters dyp, og underveis er det koblet til noder og instrumentplattformer med sensorer. Når kommer skreien? Når skjer våroppblomstringen? Hvordan har dypvannskorallene det og hva synger hvalene om? Det er fremdeles et hav av spørsmål der svarene sitter langt inne, men grunnlaget for å svare er bedre enn noen gang.

— Hvem som helst kan gå inn og se på de fleste av disse dataene, sier fagsjef Geir Lasse Tananger. Det omfatter naturlig nok også skoleelever og studenter. Like viktig er trolig planene om å innlemme disse dataene i fiskeriforvaltningen.

HI til Runde

Noen høststormer etter den enkle åpningsseremonien i Bø, ble det kjent at Havforskningsinstituttet gjorde landhogg et annet og interessant sted langs norskekysten et godt stykke lenger sør. I og med at den internasjonale miljøforskningsstasjonen på Runde åpnet alt i 2009, kom de for så vidt til dekket bord. HI og Runde Miljøsenter har også hatt samarbeid over tid. Avtalen man inngikk i november, var likevel noe nytt: tettere samarbeid, som innebær­er at Havforskningsinstituttet engasjerer miljøsenterets forskere direkte. Fagdirektør Taranger trekker frem to-tre grunner for styrkingen:

— Den ene er at Runde ligger i et område som er spennende med tanke på småfisken tobis, der vi ønsker å styrke overvåkning og forskning. Vi har også samarbeidet med Miljøsenteret i flere år om å studere torsken i Borgundfjorden sør for Ålesund, noe vi også ønsker å styrke. I tillegg har vi tatt initiativ til noe vi har kalt Coastwatch, et slags hav-yr for å overvåke kysten og der Runde inngår, sier Taranger. I slutten av september fikk HI-direktør Sissel Rogne og resten av instituttet beskjed om at det er satt av 15 millioner kroner til Coastwatch i statsbudsjettet. Miljøsenter-forskere som vil jobbe deltid for Havforskningsinsti­tuttet vil også dras inn i andre prosjekter instituttet har, der de har relevant kompetanse, som i oseanografi.

— Videre har vi intensjoner om å styrke innsatsen fremover, men vi er i en prosess med tanke på hvordan vi bygger opp satsingen på Runde, sier fagdirektøren. Et område der Runde vil bistå, er i arbeidet med å få opp marine grunnkart i kystsonen, der det nå er stor og grundig aktivitet på nordre Sunnmøre. Taranger forteller at det også er aktuelt å plassere stipendiater på Runde for å styrke fagmiljøet. I første omgang blir altså noen av de fem-seks forskerne på Runde deltidsansatte på HI, og dette vil trolig også omfatte Miljøsenterets leder Nils-Roar Hareide, som eier senteret sammen med Lars Golmen, Hans Petter Runde og Greta Garnes.

Alge-varsko

Runde-fysikeren Karsten Kvalsund har spesialkompetanse på såkalte glidere. Dette er fjernstyrte undervannsfarkoster som beveger seg sakte gjennom vannmassene, gjerne ned til flere hundre meters dyp, og som kan sende innsamlet data til satellitt når de er oppe i overflaten. Disse hjelperne er blant annet aktuelle for Coast­risk, et annet nytt prosjekt Havforskningsinstituttet satser på. Lav fart gjør at de bruker lite energi.

— Gliderne kan gå kjempelangt og kjempelenge. Ved å bruke så lite energi, kan de patruljere havet, sier Taranger, som fortell­er at Havforskningsinstituttet har kjøpt inn to kystglidere med ulike sensorer. Disse må piloteres; man er nødt til å følge med, og her vil miljøsenteret på Runde bidra. HI går også inn i et samarbeid med Universitetet i Bergen der glidere vil dekke over­våkning av større havområder.

— Hva kan kystovervåkningen egentlig gjøre for oss?
— Den vil gjøre det lettere å varsle om alger eller maneter og gi mer generell informasjon om strømforhold, temperatur og saltholdighet, både inn mot næringsliv og folk flest og som grunnlag for mer forsking for å forstå kysten bedre. Det inngår i modellene vi bruker og gjør det også mulig å justere modellene slik at de blir mest mulig riktige, svarer Taranger. På samme måte som i meteorologien skal det bli mulig å gi et varsel om kystmiljøet for de nærmeste dagene: om strøm, salt, temperatur og ikke minst alger. Flere universiteter og institutter er inne i bildet her, men Runde vil ifølge Taranger ha en viktig plass i observasjonsnettverket.

— Betyr Runde noe mer enn lokaler og folk? Er det eventuelt fasiliteter der som har virket inn på valget?
— Det er økosystemet utenfor som er hovedattraksjonen: tareskog, mange ulike fiskearter og et veldig spennende sted på kysten. Så er det samtidig overnattingsmuligheter på senteret slik at det er et sted man kan reise til for å utføre et feltoppdrag. Og folkene som alt er der, er både flinke og har verdifull lokalkunnskap. Det ikke noen forskningsinfrastruktur av betydning, men det kan skje at vi plasserer utstyr i området etter hvert.

Agn og forskning

Reiser vi ytterligere noen mil sørover fra Stad, har Måløy-miljøet erklærte ambisjoner om å bygge opp et helt nytt og i vesentlig grad næringsrettet forskningsinstitutt, nemlig Stiftel­sen Måløy Marine Ressurssenter (MMR Ocean Blue). I styret er det lik fordeling mellom næringsliv og akademi. En aktiv styreleder Trond-Inge Kvernevik fra OFS Måløy, Ingrid Kassen fra Norwell, Ole Petter Humborstad fra Ecobait, Kari Kolstad og Trond Store­bakken fra NMBU i tillegg til at rektor Åsta Navelsaker Røed ved Måløy videregående er observatør. I slutten av september tok forskningsstiftelsen et viktig sted videre da Trond Briskeby ble ansatt som konstituert daglig leder.

— Nå jobber vi med å bygge opp en infrastruktur. Blant annet sammen med Ecobait, som blir et viktig bein for oss økonomisk, sier Briskeby. Selv om det er flere ting på gang og mange selskap som er involvert og aktuelle, er det vanskelig å skrive om MMR Ocean Blue uten å trekke inn Ecobait, som både blir en viktig samarbeidspartner og som trolig også vil representere det første synlige FoU-caset til den nye forskningsstiftelsen. Ecobait AS ble etablert alt i 2013 med sikte på å utvikle et økonomisk og artsrettet kunstig agn. Selskapet eies av Fiskernes Agnforsyning og 18 linerederier langs kysten. Humborstad begynte som daglig leder i 2017. Ecobait definerte deretter en klar strategi basert på viktige kriterier for å kunne lykkes med å fabrikkere et lineagn. Denne strategien dannet grunnlaget for innvilgelse av 14 millioner fra Norges forskningsråd i 2018 til et treårig prosjekt for å realisere målet. Man gjorde raskt lovende tester på fiske i Barentshavet. Daglig leder og eneste ansatte, Ole Petter Hum­borstad, var imidlertid ikke fullt ut fornøyd med det at man fikk forskningsmidler.

— Da jeg begynte, kom jeg inn i en del prosjekter i regi av Norges forskningsråd og andre, der vi var prosjektdeltager. Da så jeg at FoU-arbeidet ble utført alle andre plasser enn i Måløy. Det syntes jeg var litt for dumt; at vi ikke kunne være med på å utvikle samfunnet vi er i og skape FoU-arbeidsplasser også her hvor ressursene er, sier Ecobait-lederen. Da de gikk videre og søkte Forskningsrådet om prosjektmidler sammen med NMBU, tok de en litt annen regi med tanke på å skape et marint FoU-miljø i Måløy. Siden har både lokalt marint næringsliv, Sparebank-stif­telsen, nærliggende kommuner og gamle Sogn og Fjordane fylkeskom­mune støttet opp slik at MMR Ocean Blue er en realitet i dag og med fire-fem ansatte.

— Vi i Ecobait har også knyttet til oss en doktorgradsstipendiat som tar graden sin hos oss. Vi prøver å finne vår plass i system­et her. Det neste blir å få opp lokal forskningsinfrastruktur slik at stadig mer av oppgavene kan utføres her, sier Humborstad som også er styremedlem i Ocean Blue.

— Hva er status for Ecobait?
— Det er veldig mange som har veldig store planer. Det har vi også, og når det gjelder agn har agnprisene aldri vært så høye som nå. Prisstigningen nærmer seg 50 prosent på et par år og truer lønnsomheten i hele linenæringen. Hos Ecobait skal vi gå fra gode enkeltresultater til å bygge industri. Vi har hatt gode resultater både på torsk og hyse, samt i teinefiske etter fisk og skalldyr. Nå er tiden inne for oppskalering, svarer Humborstad. Planen er å foreta en styrt introduksjon til markedet med stors­kala testing av agn allerede fra 2021. Mandatet fra linebåtre­derne blant aksjonærene er å få frem ett agn som fisker hyse, men ikke torsk og ett agn som fisker både torsk og hyse. Selv om det er lite tvil om at Ecobaits egne og norske eiere vil være først i køen, er ambisjonene internasjonale.

Institutt i Måløy

Felles faglige ressurser og samarbeid for å få opp infrastruktur er nevnt både av Briskeby og Humborstad. Mer konkret er de nær­liggende planene å kjøpe og få på plass en ekstruder som kan produsere de nye innovative agnvariantene.

— De femten millionene vi har fått fra fylkeskommunen, er avsatt til dette. Når den er oppe og går, vil Ecobait kunne drive med kunstig agn på sin del av linja. Vi kan drive med testing av forsøksfôr i samarbeid med NMBU på vår kant. Tanken er å få opp både test-ekstrudering og produksjons-ekstrudering, sier MMR Ocean Blue-lederen, som satser på samarbeid med næringen lokalt for å få vått (helst) råstoff både med tanke på agn og fôr — også til kjæledyr.

— Ellers har vi nettopp fått til en avtale om å selge forskning­stjenester til Ecobait, tilføyer Briskeby, som alt har tre for­skere i staben. Både havbruksbiologi, fiskeribiologi/fiskerifor­valtning, økologi og miljøkjemi er dekket.

— Dersom det er stipendiater som tar doktorgraden hos bedrifter vi samarbeider med, håper vi disse kan se på oss som en fremtidig samarbeidspartner. Rekruttering er viktig. Vi har to slike kandi­dater til. I tillegg er NIBIO-forskeren Stig Borgvang ansatt i en ti prosent stilling. Han er ekspert på å skrive søknader og jobber med algeforskning, sier han. At de er avhengige av god støtte og interesse fra det lokale næringslivet i denne fasen, legger han ikke skjul på. Og det er ikke bare Ecobait-prosjekter på agendaen.

— Vi skal levere vårt første mobile feltlaboratorium til en oppdrettskunde i uke sju. Samtidig holder vi på å bygge opp en marin biobank og har fått på plass en databank. Ellers holder vi på med å få infrastrukturen på plass også med tanke på et fremti­dig prosjekt sammen med NMBU, forteller Briskeby. Betydningen av å nevne og samarbeide med NMBU har ikke minst å gjøre med at MMR Ocean Blue ikke er godkjent forskningsinstitutt i dag.

— Det er et langt lerret å bleke for å komme dit. Vi må ansette, dokumentere forskningsresultater, publiseringer etc. Så er det ikke nødvendigvis et mål for oss å bli institutt. Det viktigste er å være relevante for næringen på Vestlandet. Vi jobber sakte, bygger stein på stein, og bruker midlene og gavene fra næringsli­vet med tanke på å gi noe tilbake. Vi er her for det lokale næringslivet. Vi har en del søknader inne og en del prosjekter med enkeltkunder, sier han uten å gå konkret inn på disse.

— Kan det være et alternativ å stile mot status som senter av typene Forskningsrådet og Innovasjon Norge forvalter?
— Det er et godt spørsmål. Jeg tror dette vil gå seg til etter hvert. Først må vi vite hva vi får til her ute med næringen. Så kommer det selvfølgelig an på ambisjonene til styret, svarer Briskeby. Det blir unektelig spennende å følge med på hva man får til både på Runde og i Måløy. To ganske forskjellige utgangs­punkt, men i begge tilfeller lokale initiativer som bereder grunnen for lokal, seriøs forskning og innovasjon.