I RETT BRANSJE!

ET VELDIG SPESIELT ÅR GÅR i graven. Det skal vi være glade for. Corona-pandemien har tatt over halvannen million liv og snudd verden på hodet. De siste par månedene har Europa vært i lock-down. Det har aldri skjedd før. La oss håpe det aldri skjer igjen.

Et nytt år står for døren. Sjelden har vi vært mer usikre på hva som kommer. Men én ting ligger fast. I 2021 fyller «Norsk Fisker­inæring» 60 år. Redaktøren liker jubiléer. Det gir anledning til refleksjoner — både om den tiden som ligger bak, og om den som skal komme. For å starte med det første. Hva Thorvald Tande sr. hadde av ambisjoner og fremtidsvyer da han i oktober 1961 bestemte seg for å starte sitt eget fiskeritidsskrift, vet vi ikke. Men det vi føler oss helt trygge på, er at han ville ristet vantro på hodet om noen hadde fortalt om hvordan fiskerinæringen skulle se ut i 2021. Han hadde likt det aller meste, med et stort unntak, nemlig at det skulle være under 10.000 fiskere. Uansett hvordan vi snur og vender på det; kjøttvekta rår. Målt i antall stemmer har fiskerinæringen mistet mye makt. En god del er vunnet tilbake ved næringens økonomiske utvikling, men senior hadde uansett vært svært betenkt over den voldsomt sterke strukturerin­gen i næringen og avfolkingen av mange fiskerisamfunn. Selv kom han fra et fiskevær — Nordre Bjørnsund, som noen år senere ble en del av denne utviklingen. Men resten! Han hadde ikke trodd sine egne ører.

Førstehåndsverdien har steget fra 8 til godt over 22 milliarder kroner, eksportverdien fra 12 til over 100 milliarder. Og da har vi korrigert for inflasjonen. Fiskeristøtten er helt borte, og lønnsomheten så god at politikerne på ramme alvor har begynt å diskutere skatt på ressursrenten. Science fiction for 60 år siden. Ingen visste en gang hva ressursrente var. For ikke å snakke om lakseoppdrett. Senior hadde blånektet om noen hadde påstått at oppdrettslaksen i løpet av de neste 60 årene skulle snu opp ned på norsk sjømatnæring — at vi i 2021 skulle produ­sere nærmere halvannen million tonn laks i notposer langs kysten; at laksen skulle stå for 70 prosent av eksportverdien. Han hadde ikke bare blånekte; han hadde hevdet av vi hørte hjemme på asyl.

Tiden beveger seg så sakte at vi gjerne tar ting for gitt. Fra den ene dagen til den andre ser vi helt like ut i speilet. Det er først når vi blar i gamle album at vi skjønner hvor mye som faktisk har endret seg. Legger vi den første utgaven av «Norsk Fiskerinæring» ved siden av det bladet du nå holder i hendene, gjelder det også vårt blad. Takk og pris for det.

HVA SÅ OM VI SER FREMOVER?
På kort sikt — i jubileumsåret 2021, er som alt nevnt mye usik­kert. Corona-pandemien vil vi forhåpentligvis få kontroll over når vaksinene kommer. Det vil ta noen måneder og mange liv vil fortsatt gå tapt. Men i løpet av første halvår vil verden vende tilbake til det normale. De økonomiske og mer langsiktige konsek­vensene av pandemien er det vanskelig å spå om. Noe av det posi­tive vi kan håpe på er at flere unge under pandemien har lært seg å tilberede sjømat hjemme. Det vil komme godt med på sikt.

2020 under ett ble aldeles fantastisk, med en eksportverdi på rundt 105 milliarder kroner, bare et par milliarder mindre enn i rekordåret 2019. For alle andre produkter enn rødfisk var eksportverdien fra 1. mars til 31. november i år faktisk 100 mil­lioner kroner høyere enn i samme periode i fjor. Men de svært lave lakseprisene i november og desember — uke etter uke med priser langt nede på 40-tallet, har skremt vannet av oppdrettere «bortskjemt» med priser tidvis over 70 kroner per kilo. Svekket kjøpekraft kan ødelegge mye i året som kommer, likeledes styrket kronekurs, effektene av Brexit og handelskriger. Samtidig er ressurssituasjonen god for mange av våre viktigste bestander, ikke minst torsken. Og markedene tar unna oppdrettslaksen som aldri før. I uke 50 i år var det eksportrekord med over 24.000 tonn fersk laks. Hvert tiende minutt rullet en fullastet trailer ut av landet — døgnet rundt.

Slik det ser ut i øyeblikket tviler vi på at eksportverdien pas­serer 100 milliarder kroner i 2021. Det kan næringen leve godt med. På sikt er alle positive «drivere» fortsatt på plass. Folke­tallet i verden stiger kraftig, levestandarden øker, marine pro­teiner er ettertraktet som aldri før og sjømat er fortsatt like sunt som den alltid har vært. Vi er definitivt i rett bransje!

Med det faktum festet til papiret er det lett å ønske alle lesere og annonsører en riktig god jul og et strålende nytt år!