Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

11/12 - 2020

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 11/12 – 2020

Lukk

NF's blå

Brev fra leserne

Leder

Månedens Gullfisk

Meningspanelet

Hempels kommentar

Månedens intervju

Ferdigsnakka

Viktige fiskerikommuner

Lek med tall

Lov og Rett

Nye investeringer

Nye investeringer

Bent Dreyer

Høyviks kommentar

Geir Ove Ystmark

Nye investeringer

Østensjøs kommentar

På tampen fra Provence

Fisk og Forskning

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Bok på kroken

Duellen

Smånytt fra fiskerinæringen

Bent Dreyer

Tar ordet

It’s the biology — stupid!

Mens vi tidligere var svært opptatt av å unngå overfiske og øke fangsteffektiviteten, ønsker vi nå også å øke markedsverdien av knappe kvoter.

Mens torsken ved Island svømmer rundt øya og er tilgjengelig stort sett hele året, skaper vandringsmønsteret til den norske torsken et mye mer sesongpreget fiske. Kanskje er det biologien og ikke lovverket som gjør at islendingene kommer best ut?

Skrevet av:

Bent Magne DREYER

Publisert: 22. desember 2020

 

Bent Magne Dreyer er forskningssjef for fagruppen Næringsøkonomi ved Nofima i Tromsø og professor II ved UiT Norges arktiske universitet.

 

I jakten på mer bærekraftige fiskerier har oppmerksomheten blitt utvidet til at stadig flere mål skal nås. Mens vi tidligere var svært opptatt av å unngå overfiske og øke fangsteffektiviteten, ønsker vi nå også å øke markedsverdien av knappe kvoter.

Prioritering mellom ulike mål er vanskelig for næringsaktører og myndigheter. Det kan derfor være nyttig å prøve å forstå bedre hvorfor fiskerinasjoner oppnår ulik markedsverdi på samme art.

 

Landskampen

Innen samfunnsøkonomien er det en lang tradisjon å sammenligne hvor dyktige nasjoner er. Det finnes mange ulike prestasjonsmål i slike landskamper. For eksempel hvor lykkelig befolkningen er, hvor friske de er, hvor stor andel som er i arbeid, hvor rike de er på gods og gull og hvor stort bruttonasjonalproduktet er per innbygger. Innenfor denne tradisjonen er det også naturlig å studere hvordan disse indikatorene utvikler seg over tid og hvordan de fordeler seg i befolkningen.

Når økonomene er ferdige med å diskutere hvilke mål som skal brukes, gjenstår den vanskelige jobben med å forklare hvorfor prestasjonen er som den er i de ulike landene. Dette er en viktig diskusjon for at vi skal vite hvilke knapper det skal trykkes på når det er behov for å forbedre landets plassering på listen.

 

Landskampen om fisk

Det er også vanlig innenfor fiskeriøkonomi å sammenligne prestas­joner til ulike fiskerinasjoner. Målet er ofte fangstvolum og kanskje til nød eksportverdi. Dette er nyttige indikatorer som forteller i hvor stor grad en nasjon lykkes med å bygge opp bestander til et nivå som gir varig høye kvoter. Det sentrale målet for hva som er en dyktig fiskerinasjon er ofte om fangsten er i tråd med vitenskapelig fastsatte kvoter. Symptomatisk blir dette målet vektlagt sterkest av miljømerker som brukes internas­jonalt når forbrukerne skal opplyses om produktene kommer fra fiskerinasjoner som har orden i sysakene. Det er også dette som er det sentrale målet når ulike forvaltningsorgan — både nasjo­nale og internasjonale, skal evaluere ulike fiskerinasjoners prestasjoner. I hvor stor grad en arts verdipotensial blir godt utnyttet, er tilsynelatende underordnet, både nasjonalt og inter­nasjonalt.

 

Landskamper utkjempes på mange arenaer. Svært ofte har det med idrett og lagspill å gjøre, men det kan konkurreres på de fleste plan. Norge hevder seg i det meste. Vi er verdens fremste vin­tersportnasjon og verdens beste land å bo i — for å nevne to. For herrer og damer samlet er vi sannsynligvis også verdens beste håndballnasjon.
Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Nevnt i artikkelen

Bent Magne DREYER

Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå