Høyviks kommentar
Passert Kapp Farvel, alt vel!
Hva er historien bak fisket som i en periode på 50 år var så viktig for Sunnmøre og klippfiskindustrien i Møre og Romsdal?
En høstdag i 1965 sto tre barn ved den smale veien som gikk gjennom den vesle bygda vår. Den minste jenta var tre år, den eldste tolv og jeg var nesten ti. Vi ventet spent på at pappa skulle komme hjem fra fiske ved Vest-Grønland. Han hadde vært borte i over fire måneder. Vi hadde pyntet oss; det var julaften og 17. mai på en gang. Mamma hadde laget et ekstra godt måltid. Hun hadde vært alenemor med alt ansvaret for barn og hjem i lang tid. Da pappa var på vei vestover kom en kort melding fra de ulike båtene, trykket i «Sunnmørsposten»: «Passert Kapp Farvel, alt vel». Den samme meldingen kom da de var på vei hjem. Var de inne og bunkret under turen, kunne det komme et brev eller et postkort fra pappa. Kapp Farvel er sydspissen av Grønland og ligger på Eggersøya sør for det grønlandske fastlandet. Det er et stormfullt område som er fryktet av de som skal gå over.
Pappa hadde vært mange turer til Vest-Grønland på linefiske. Det som ble kalt verdens hardeste yrke, og et yrke som innebar at man måtte være borte fra familien i månedsvis. Men denne høstdagen i 1965 kom pappa med et løfte til mamma og oss; Han skulle aldri mer til Vest-Grønland på linefiske. Han hadde fått nok. Pappa hadde passert Kapp Farvel for siste gang, og han holdt det han lovet oss.
Hva er historien bak dette fisket som i en periode på 50 år var så viktig for Sunnmøre og klippfiskindustrien i Møre og Romsdal? Et fiske som krevde mer enn maksimalt av de menneskene som deltok, både fysisk og psykisk. Hvorfor har de som deltok nesten ikke skrevet noe om sine opplevelser, og hvorfor dro de over havet år etter år? Jeg har undersøkt litt og har mine teorier. De skal jeg komme tilbake til.
