I 2021 FYLLER «NORSK FISKERINÆRING» 60 år. Vi tror det nesten ikke selv. Tre generasjoner Tande har holdt liv i bladet — jobbet og slitt for å lage et best mulig produkt og skaffe seg et anstendig levebrød. Det startet med mor og far, fortsatte med fire barn og en svigerdatter og i dag er også tredje generasjon med på laget. Ingen blir millionær av å utgi et sjømattidsskrift på Eidsvoll Verk. Vi har i alle fall ikke klart det. Men penger er heldigvis ikke alt i verden.
Ved inngangen til et jubileumsår må vi kunne tillate oss å være litt navlebeskuende. For all del; redaktøren har aldeles ikke tenkt å skryte av det vi har fått til gjennom disse 60 årene. Han nøyer seg med å hevde at «Norsk Fiskerinæring» i det minste har vært med på å prege den fiskeripolitiske debatten gjennom denne perioden og bidratt med sine perspektiver og synspunkter. I hvilken grad de har fått gjennomslag, overlater vi til andre å vurdere. Skal vi stikke nakken frem selv, konstaterer vi at norsk sjømatnæring anno 2021 er mye nærmere det idealet vi ser for oss, enn for 60 år siden. Det meste har beveget seg rette vei — vår vei!
I mange andre og større mediebedrifter ville det vært helt uhørt av redaktøren å intervjue sin egen datter. Men vi har aldri vært som alle andre. På trappene til et jubileumsår tar vi sjansen på å fokusere litt på oss selv. Månedens intervjuobjekt er som alt nevnt tredje generasjon Tande i bladet, har jobbet her siden 2009 og vært daglig leder siden 2016. Det er egentlig på tide at hun stikker hodet litt mer frem.
THERESE MARIE ASPELIN TANDE BLE født på Stensby sykehus i Eidsvoll 16. november 1984 — selvsagt en stor dag for redaktøren, men forøvrig en ganske pregløs dag i Norge og verdenshistorien. På musikkfronten var 1984 et minneverdig år, med kjente låter som Bruce Springsteens «Born in the USA» og Michael Jacksons «Thriller». Vi kan også nevne at Lars Saabye Christensen kom med boken «Beatles». Hvorvidt det er årsaken til at vårt intervjuobjekt i dag har nettopp Beatles som favorittband er tvilsomt, skjønt man kan jo aldri vite.
Etter barneskolen på Eidsvoll Verk, ungdomsskolen på Råholt og allmennfag på Eidsvoll videregående skole, dro hun høsten 2003 til Mexico med en venninne for å ta forberedende.
— Hun ville helst til Bali. Det ville ikke jeg, og som et kompromiss ble vi enige om å dra til den lille kyst- og badebyen Puerto Escondido lengst sørvest i Mexico på grensen mot Guatemala. Det ble selvfølgelig endel strandliv og noe festing, men mest en opplevelse for livet. Vi klarte begge eksamen på UiO da vi kom hjem til jul. Jeg var svært i tvil om hva jeg skulle bli. Lenge var drømmen å bli fotojournalist, men jeg lekte også med tanken om å studere jus. Samtidig hadde jeg lyst til å lære fransk, og i februar 2004 dro jeg til Cannes på et fire måneders intensivkurs ved College International de Cannes. Det var ikke tilfeldig. Jeg har en tante og to fettere som bor i denne byen, og som jeg har et nært forhold til. Jeg lærte mye fransk, men minst like mye engelsk. Det var mange amerikanere på kurset. Vel hjemme i Norge sommeren 2004 måtte jeg bestemme meg. Jeg hadde slått fra meg jus og valgte til slutt å dra til Trondheim for å studere historie og statsvitenskap. Det var heller ikke tilfeldig. I Trondheim hadde de fotofagskole. En god venninne fra studieoppholdet i Mexico bodde også i byen, og vi var en venninnegjeng som flyttet oppover sammen, forteller Therese Marie, og fortsetter:
