These are the big fish?

Siden 13-årsalderen har jeg samlet på LP-plater. Jeg har store intensjoner om å overføre interessen til mine to gutter, som til min glede har funnet opp en lek der de plukker blindt fra samlingen, for så å sette på det de har funnet. Like over nyttår ble stiften satt på Bob Marleys femte studioalbum, «Exodus». Det latinske navnet for Andre Mosebok, gresk for «utreise». Det ble gitt ut i 1977, året etter at Bob Marley hadde forlatt Jamaica etter å ha blitt forsøkt skutt og drept for sitt politiske engasjement. Trygt plassert i London sang han sin lovsang; «Exodus! Movement of Jah people! Move, Move, move!». Omtrent samtidig gikk både han og musikken verden rundt, også blant de som ikke nødvendigvis var så fan av verken å røyke blomster eller av Haile Selassie I – den inkarnerte guddommen betegnet som «Jah». Det er imidlertid en annen låt fra albumet som fanget min oppmerksom. Foruten å være både sår, fengende og spennende musikalsk, går teksten slik: 

These are the big fish. Who always try to eat down the small fish. A just the small fish. I tell you again: they would to anything to materialize their every wish. But Say: Woe to the downpressors. They´ll eat the bread of sorrow. Woe to the downpressors. They´ll eat the bread of sad tomorrow!

For en del år siden var jeg på besøk hos Egersund Fisk. Egil Magne Haugstad var månedens intervjuobjekt og jeg var sendt dit for å ta bilder. Egil Magne tok vel imot meg, og det ble både tur innom matjesauksjonen på kaia, mel- og oljefabrikken, konsumfabrikken, kontoret og opp i høyden for bedre oversikt. Under besøket ble jeg oppmerksom på et bilde som hang i trappegangen i et av byggene. Det var en illustrasjon av en stor fisk, som spiser en mindre fisk, som spiser en enda mindre fisk.  Illustrasjonen var brukt for å demonstrere den struktureringsprosessen som noen år senere endte i nye Pelagia.  For øvrig en prosess som berørte svært mange bedrifter langs kysten, deriblant aktivitetene på Sommarøy, noe månedens intervjuobjekt Mathias Hansen forteller mer om. 

Struktureringsprosesser og konsolideringer har utvilsomt bidratt til å mørklegge en del fiskeriaktivitet langs kysten. På land har større og sterkere fiskeindustrikonsern gjort konkurransen om råstoffet svært tøff for mindre og mer kapitalsvake aktører. Det holder å vise til alt nevnte Pelagia, som nærmest er eneveldig innen pelagisk konsum, mel- og oljeproduksjon. Samtidig har man like utvilsomt fått styrket lønnsomheten og livskraften til de som er igjen. Og de sprer om seg. Verdiskapingen og ringvirkningene av norsk sjømatnæring har aldri vært større, i alle fall målt i kroner og øre. Etter at fiskeflåten fikk struktureringsordninger på plass, har antall aktive fiskefartøyer stupt. En nødvendig prosess, vil mange hevde. Også godt hjulpet av at mange i Norge har ønsket seg annet type arbeid. I dag jobber fem prosent i primærnæringene. Vi skal ikke så mange år tilbake før andelen var 50 prosent. 

Etter flere år der majoriteten av norsk sjømatnæring har heiet frem denne prosessen, ser det nå ut til at vinden har snudd. Positive ordlag har blitt til negative. Det heter ikke lenger samfunnsbyggere og verdiskapere. Nå har det blitt for enkelt å tjene seg rik i Norge, som påpekt av LO-lederen. Samtidig virker det som at «stor fisk, spiser liten» er og blir løsningen. Mens fiskeflåte og oppdrettsnæringen går «så det suser» sliter fiskeindustrien. Svaret syntes enkelt; De må strukturere slik som resten! Men kanskje er ikke dette eneste løsningen? Om man ser til fiskeflåten er det særlig en ordning som har bidratt til økt lønnsomhet og muligheter de siste årene; nybyggsordningen, også kalt leiefartøyordning. I 2022 alene var det 120 fiskefartøyer som fisket som såkalte «erstatningsfartøy». Til sammen utgjorde fangstene verdier for godt over 1 milliarder kroner. Blant de 200 fartøyene med størst fangstverdi i 2022 – i all hovedsak båter som tilhører hav og «stor kyst» – opererte 26 som erstatningsfartøy i fjoråret. 

Dette er midlertidige ordninger som setter lønnsom drift først og heier frem nye og mer moderne fartøy. Det gir rom for investeringer og nysatsinger! Styrelederen i Primex Norway AS, Eirik Sørdahl er inne på det i dette nummerets «Ferdigsnakka!», der han tar til orde for leieordninger av oppdrettskonsesjoner og annen type leieproduksjon. Kanskje er det en ordning som kan sette fart i norsk sjømatproduksjon på land, uten at noen store må spise de små?!