Skrevet av:
Steinar Markus FRIIS
Makta rår og makta ter seg
Dikt av: Steinar Friis
Mens skuta Fiskarlaget ligger der og venter på sin dom,
med de uskyldige og skyldige som i en belgfrukt tom,
så har gastene fra Fiskebåt gjort redningsflåten klar,
til et kjent au revoir.
De er alltid føre var.
En god egenskap de eier – NHO de favner om.
Det var den gamle Thorvald Tande i det blankpolerte blad
som gav en sjarkrebell litt mot og en ide til dette kvad.
Men det du skriver redaktør, er ikke annet enn et voff
om gammelt velkjent stoff.
Om Fiskebåts on off.
I årevis en trussel, nærmest som en kavalkade.
For når Fiskebåt erfarer noen sjarker opp i hekken
tar de fram sitt gamle våpen. Som en katte ut av sekken.
I fra trusselmikrofonen kveles innspill i debatter.
Da forenes alle hatter.
Gode forslag gjort til latter.
Krølles sammen litt nervøst før de havner over rekken.
En historie som gjentar seg, med trygghet kan man si.
For spoler man tilbake til år nitten nittini
proklamerte Fiskebåt at de var lei av dette skrytet
og at det var en myte,
ja rett ut sagt en lyte
det at kystfisket er ryggraden i landets fiskeri.
Nei ryggrad det er oss, og nærmest som et apropos,
etablerte man den gangen god kontakt med NHO,
med bønn om status og respekt for en elite i vår næring.
Det var en slags begjæring.
En unison erklæring
i fra redere med selvtillit og stolthet gange to.
Et nytt eksempel til vi tar fra år totusen og åtte
da Halstensen i Tandes blad fikk hilse fra komplottet.
Nå drar vi til NHO. Samme katten ut av sekken.
Fiskarlaget de fikk skrekken.
Styret enig om på flekken
at uten Fiskebåt i førersetet er vi bankerotte.
Fiskarlagets triste skjebne den har slett ikke vært mild.
For med Fiskebåt på ryggen med sitt lunefulle spill
med fellesskapets styrke og et LO på besøk
blir konseptene til røk.
Demokratiet til en spøk
på grunn av kapitalen er det satt helt ut av spill.
Det er flere tiår siden, men jeg minnes frustrasjon
fra et knippe unge gutter i sin organisasjon
som takket nei til Fiskarlagets appetitt på kontrafeier
med Fiskebåts hanreier.
Være deres små lakeier
styrt av støyen i fra pengemakt og trusselmikrofon.
Disse ord var snille tanker på papiret drysset hen
av en fisker oppi sjarken som dessverre smått om senn
ser en utvikling som undergraver fiskerisamfunnet.
Har Kystfiskeren blundet,
blitt tatt rotta på og bundet?
Ja hva tror du Roger Hansen, gode gamle fiskervenn.
Steinar Friis
Medlem Kystfiskarlaget.