Maneter

«Manet» er en betegnelse på kroppsformen til ribbemaneter, samt det kjønnede og pelagiske stadiet til mange nesledyr. Selv om de ligner hverandre, er ikke ribbemaneter og nesledyr i slekt. Ribbemanetene er ofte avlange, og brenner ikke. Nesledyr derimot, er en gruppe dyr vi mennesker ofte holder oss unna grunnet deres famøse nesleceller. Sistnevnte har også ofte to livsstadier – ett der den er fastsittende (polypp), ett der den lever pelagisk (manet). I alt finnes det rundt 150 arter av ribbemaneter, og rundt 10.000 arter av nesledyr.

Maneter er blant de mest suksessfulle organismegruppene som finnes i dag dersom man måler suksess i antall år de har vært til stede i havene våre. Faktisk har de vært i våre verdenshav i minimum 500.000 millioner år, hvilket gjør dem eldre enn dinosaurene. Dette på tross av at de ikke har hjerne, og at kroppen er laget av 95% vann og kun holdes sammen av proteinfibre. De er altså ikke særlig smarte, og ikke særlig komplekse. Likevel har de i svært mange år evnet å reprodusere seg, enten gjennom kloning eller via kjønnet formering.

I likhet med alt annet liv i havet inngår også manetene i havets økosystemer. De spiser dyreplankton, fiskeegg og småfisk, og blir spist av blant annet skilpadder, månefisk, sjøfugl, haiarter og oss mennesker. I tillegg til at mange mennesker spiser maneter, har særlig én art vært viktig for medisin. Krystallmaneten har nemlig et grønt fluoriscerende protein (GFP) som kan kobles på kreftceller slik at disse lyses opp for leger i jakten på kreftceller. Utover dette spiller manetene en rolle i karbonkretsløpet ved at de «pumper» konsumert karbon fra plankton ned i sedimentene idet de dør og synker ned til havbunnen, der de begraves av naturlig sedimentering. Videre er det vist at deres tilstedeværelse i øvre del av vannsøyla bidrar til økt produksjon av fytoplankton, ettersom manetenes avfallsprodukter inneholder viktige næringssalter for disse gruppene.

De senere årene har særlig én manetart vært til plage for fisken i åpne oppdrettsanlegg – perlesnormaneten. De forekommer som manetkolonier med sterk neslegift som påfører fisken brannsår på skinnet og gjellene.

Utbredelse 
Maneter finnes i alle verdenshav.

Menneskemat?
Ja, selv om flere av disse er giftige for oss mennesker finnes det mange ufarlige maneter. Flere kystland i Øst-Asia fisker på maneter, og de vanndominerte dyrene regnes som delikatesse i flere land. Globalt sett startet storskala fiskeri etter maneter på 1970-tallet. Likevel er det kjent at det er fisket på maneter langs Kinas kyst i over 1.700 år. Årlige landinger har ligget på mer enn 750.000 tonn globalt.

Navneopprinnelse:
Manet betyr «sjønesle». På engelsk har den fått navn etter sin gelé-lignende form: «jellyfish». Mens på polsk, spansk og russisk er det de lange tentaklene som er i sentrum, da den kalles «medusa».