Fra venstre Carl Aamodt (fiskeri), Ingvild Dahlen (industri), Sondre Eide (havbruk), Einar Helge Meløysund (fiskeri), Fredrik Greger (industri) og Aino Olaisen (havbruk) er Meningspanelet i 2024.

Spørsmål 1:
Det stadig tilbakevendende spørsmålet: I 2024 eksporterer vi sjømat fra Norge for ca. 174 milliarder kroner. Hva blir det i 2025?

Spørsmål 2:
Mange klager over sen offentlig saksbehandling i sjømatnæringen. Hva mener du? Går det raskere i dag enn da du begynte i næringen?

Spørsmål 3:
Hva ser du som det største usikkerhetsmomentet i 2025 for din del av sjømatnæringen?

Nyttårsmarkering i form av hjerteformet stjerneskuddbilde og kalligrafisk hilsen «Godt nyttår!».

Spørsmål 1: Det stadig tilbakevendende spørsmålet: I 2024 eksporterer vi sjømat fra Norge for ca. 174 milliarder kroner. Hva blir det i 2025?

Einar Helge Meløysund: For et år siden tippet jeg at eksportverdien i 2024 ville passere 200 milliarder. Jeg gjør et nytt forsøk og tipper det samme igjen for 2025.

Carl Aamodt: I fjor lot jeg nok optimisten i meg ta styringen da jeg skulle svare på dette spørsmålet. I år er jeg mer nøktern. Jeg har for anledningen også rådført meg med Finn-Arne Egeness, og mitt svar for 2025 er 182,7 milliarder kroner.

Ingvild Dahlen: Jeg ligger på 50/50 i rett og galt i dette spørsmålet. For 2023 tippet jeg 173 milliarder, og året endte på 171,7 milliarder; burde spilt lotto! For i år anslo jeg 192 milliarder. Rett nok er ikke året over ennå, men vi havner helt sikkert ikke så høyt. Jeg kunne selvsagt videreført samme anslag for 2025 som i år, men tror vi havner noe lavere på tross av flere eksportrekorder i år, senest i oktober og november. Jeg går for 177,6 milliarder i 2025.

Fredrik Greger: Jeg tror eksportverdien holder seg stabil til neste år. Tipper derfor 175 milliarder kroner.

Aino Olaisen: Jeg tror vi skal opp neste år, og tipper 190 milliarder kroner. Og hør på meg; i fjor tippet jeg 175 milliarder, omtrent innertier!

Sondre Eide: I fjor spådde eg 176 milliardar kroner, altså innertier også på meg. Det er svært mange faktorar som spelar inn. Eg har tru på at eksporten av sjømat kjem til å vekse kraftig i åra som kjem, men det føreset at politikarane legg til rette for ei berekraftig utvikling og vekst i næringa. Dersom vi får ei konverteringsordning frå 1 til 3 når miljøfleksibilitetsordninga vert lagd fram, vil både eksporten, leverandørindustrien og skatteinngangen her heime auke kraftig i åra som kjem.

De er enige om at eksportverdien skal opp. De er også enige om at offentlig saksbehandling tar for lang tid og at det blir alt for mange timer bak papirbunkene.

Spørsmål 2: Mange klager over sen offentlig saksbehandling i sjømatnæringen. Hva mener du? Går det raskere i dag enn da du begynte i næringen?

Einar Helge Meløysund: Jeg kan kun svare for fiskeri. På dette områder syntes jeg vi hadde meget dyktige saksbehandlere, spesielt i Nordland. De var både flinke og raske. Men så ble tidligere politidirektør Ingelin Killengren satt til å omorganisere Fiskeridirektoratet og da ble alt bare rot. I min tid i næringen ble altså byråkratiet gravis bedre helt frem til for to år siden. Så ble det bare verre.

Carl Aamodt: Jeg beklager å måtte si det, men jeg opplever at saksbehandlingen både er blitt mer omfattende og mer tidkrevende. Når det gjelder Fiskeridirektoratet har denne etaten hatt sin omorganisering, og vi får håpe at dette vil gå seg til etterhvert.

Ingvild Dahlen: Ja, det går saktere i dag enn da jeg begynte i næringen, på tross av at man da kjørte rundt med papirene fra kontor til kontor. Noe skyldes sikkert sen behandling og manglende ressurser. Men en del handler nok også om at sjømatnæringen er mer kompleks en tidligere. Det er mange hensyn å ta og mange aktører som påvirkes fra sak til sak. Det er også kommet langt flere krav fra instanser utenfor Norge, som vi må forholde oss til.

Fredrik Greger: Jeg opplever at saksbehandlingstiden fortsatt er en utfordring i næringen, og i noen tilfeller kan det virke som om prosessene er enda mer tidkrevende enn tidligere. Da jeg startet for fullt i næringen i 2017, var det også klager på dette, men de siste årene har vi sett flere tilfeller der byråkratiet ikke klarer å holde tritt med utviklingen og behovene i industrien. En mer effektiv digitalisering av søknadsprosesser og økt kapasitet i forvaltningen er nødvendig for å holde tempoet oppe i en globalt konkurranseutsatt næring.

Aino Olaisen: Det går definitivt senere i dag enn da jeg startet i næringen. Det er virkelig trasig at det tar så lang tid. Vi er i en situasjon der det skal tenkes nytt. Nye ting skal prøves ut for å bedre bærekraften og velferden, og da trenger vi at offentlig saksbehandling er med på laget. Behandlingstid på flere år er virkelig ikke greit i en fremoverlent fremtidsnæring.

Sondre Eide: Det er liten tvil om at offentleg saksbehandling og byråkrati tek mykje tid for selskapa. Det burde vore mogleg å sjå på effektiviseringar, forenklingar og moderniseringar, utan at det går utover kvalitet, krav og kontroll. Eg håpar politikarane tek eit skippertak på dette området i 2025.

Som aktører i sjømatnæringen er vårt meningspanel godt vant med å takle usikkerhet. Foran 2025 gjelder det særlig usikkerhet knyttet til utviklingen i viktige fiskebestander og — som alltid — usikkerhet knyttet til markedsadgangen for norsk sjømat.

Spørsmål 3: Hva ser du som det største usikkerhetsmomentet i 2025 for din del av sjømatnæringen?

Einar Helge Meløysund: Den aller største usikkerheten jeg føler på er knyttet til bestandsberegningen av flere viktige fiskeslag; torsk, sei, sild, lodde og makrell. Kan vi stole på havforskerne?

Carl Aamodt: Den pelagiske trålgruppen står kvotemessig foran et svært spesielt år, hvor flere nøkkelbestander kuttes radikalt og samtidig. Jeg tror 2025 vil utfordre oss både på driftsordninger og på forbigående alternativ gjennomføring av de tradisjonelle fiskeriene.

Ingvild Dahlen: Kvotesituasjonen for flåten og råstofftilgangen for industrien er allerede svært alvorlig, og kommer til å bli enda verre i 2025. Vi begynner å se konsekvensene med bedrifter både på sjø og land som selger virksomheten. Man håper at bunnen er nådd i 2025, men det er det ingen som kan si med sikkerhet ennå. Det er lenge siden det har vært så kaldt en vinternatt som det kommer til å bli nå, men dette er en næring som er vant til svingninger og raske endringer. Vi får håpe denne treningen klarer å ta de fleste igjennom neste års maraton også.

Fredrik Greger: For vår del er kvotereduksjonene for torsk det største usikkerhetsmomentet. Med 60 prosent reduksjon i løpet av tre år er det svært merkbart for vår drift på Røst. Dette påvirker ikke bare volumene vi kan produsere, men også verdikjeden og arbeidsplassene i lokalsamfunnet. I tillegg er vi bekymret for høye kostnader knyttet til transport og logistikk, som gjør det vanskeligere å konkurrere på pris. Samtidig ser vi et økende behov for innovasjon og markedstilpasning for å møte endrede forbrukerpreferanser.

Aino Olaisen: I tillegg til den usikkerheten vi lever med til daglig som produsenter av levende dyr, vil jeg fremheve følgende momenter:

Globale hendelser som kan påvirke oss, spesielt knyttet til tollbarrierer i viktige markeder.
Her hjemme er jeg mest spent på hvilken retning myndighetene vil sette for den videre utviklingen av havbruksnæringen. Jeg ser frem til at næringen får mer kunnskap om å drive oppdrett med flere typer teknologier enn åpne merder.
Stortingsvalget i 2025 vil også kunne påvirke norsk havbruksnæring.

Sondre Eide: Den største uvisse er knytt til kva slags rammevilkår som kjem for utvikling av nullutsleppsteknologiar. Vert dette gjort skikkeleg, vil det vere starten på ein ny epoke i norsk havbrukshistorie. Om ikkje politikarane er vakne, kan 2025 potensielt bli starten på nedgangen for Noreg som verdas leiande sjømatnasjon.

Dette er meningspanelet: