Det er en tid for alt. Det være seg walkman, faks, Olav Thon, smilefjes, skinny jeans, Quincy Jones, billig strøm, dyr strøm, Assad i Damaskus, Folgefonna skisenter, Norwegian-flyet mellom Evenes og London og seiersrekkene til Manchester City og Arbeiderpartiet. Vi kunne også ha tatt med Sommarøy Fisk, Ocean Fresh Food, Atlantic Seafood, Skaginn 3X og hermetikkfabrikken Sigurd Løkeland.
Nå er det for så vidt tid for jul!
Jula er en tid da vi gjerne holder fast på det vi har, det som har vært. Samtidig er det ofte da vi blir påmint om det som ikke er der lenger. Det kan dreie seg om ekte-juletreet, ekteskapet, berlinerkransene, den skrantende onkelen, snøen som falt i fjor, gaven fra Tina, nøttene til Askepott, kirkefølget som svant hen innimellom alt det andre, det nye veganerhjørnet ved vindusenden av bordet og dressen som passet i fjor. Tiden tar tak.
Noe gjenoppstår. Som Notre Dame og PE Bjørdal. Noe har lagt seg i et grenseland av uvisshet. Som USAs medlemskap i NATO, det norske trepartssamarbeidet eller ledelsen av Ap. Noe kommer som lyn fra klar himmel. Som Rødt-lederens solbrillenasking. Noe bare svinner hen. Som alle disse CD-ene som en gang styrte livene våre. Noe kan virke som evige omkamper, til slaget plutselig er tapt. Som et samlende Fiskarlag. Beslutningen om å kutte produksjonen av Salma-laks kom brått på de fleste av oss. Selv om den kanskje ikke burde det.
Et eventyr i eventyret!
Salma er et lakseprodukt som ble større enn seg selv. Som var mer Salma enn laks og sto for en livsstil. «Legger hjertet mitt i kaldt vann. Salmalaks» sang Karpe og fylte Spektrum ti ganger. Ikke alle skjønte hva laksestykkene gjorde i sangen, men det kan ses på som et av Karpes mange utenfor-blikk på det innenfor-norske. Den norske Salma-trenden ble fanget i svevet. Så landet den vondt.
Salma var sitt eget eventyr i det norske lakseeventyret. Og selvfølgelig først og fremst knyttet til laksekonsernet Bremnes Seashore som unektelig også har vært et eventyr. «Og eg fann på dette her» heter boken om hva man — og da særlig Olav Svendsen senior og junior — fikk til i Kvednavikjo på Bømlo. Tittelen er et sitat av Olav senior. Utviklingen gikk gjennom tang, villaks, hummer, sild, mink, reker, makrell, størje, pigghå og sei, men etter hvert tok oppdrettslaksen over.
Dagens Bremnes Seashore omsetter for seks milliarder kroner basert på 21 matfiskkonsesjoner og tre settefiskanlegg, og med hånd om hele produksjonskjeden. Alt på 1990-tallet hadde man samarbeidet med daværende Norges Landbrukshøyskole om å utvikle en metode som sikret høy kvalitet på den ferske fisken gjennom naturlig nedkjøling før foredling. Salma var opprinnelig en laksepølse Bremnes-folket håpet på internasjonal suksess med i samarbeid med Tine. Den innsatsen toppet seg i 2004. I 2006 var pølsen Salma erstattet av lakseloinen med samme navn. Salma var ikke et stykke laks, men et columbi egg. Gjennomtenkt produksjon og rask distribusjon sikret høy og stabil kvalitet. Designet var like gjennomtenkt og slo an. Tine supplerte Bremnes både i produksjon, produktutvikling og markedsarbeid. Navnet var en vinner. Norge hadde fått sin første merkevare for fersk fisk.
Det hører selvfølgelig med at det norske markedet utover på 2000-tallet var modent også for rå lakseprodukter, som jo inngår i japanske matretter som sushi og sashimi. Samtidig som filéten selvfølgelig kunne varmebehandles. Salma passet til det meste og gjorde det rimelig enkelt å briljere på hjemmebane.
Karpe-låta kan ses på som et bevis på at man virkelig nådde ut til de markedene man ønsket å nå ut til. Konkurrentene kom med lignende produkter, men Salma hadde satt standarden. Så etablert og skattet var Salma-laksen i perioder at noen av kundene kan mistenkes for å tenke at Salma egentlig ikke er laks, bare Salma. En god del av sashimityggerne i urbane gater og storbyvillastrøk holder i dag en armlengdes avstand til selve laksen, oppdrettsmerdene der ute og alt det måtte innebære. Det kan tenkes at Salma-brandet sto så sterkt at man har gått litt klar av skytset mange i disse kundesegmentene retter mot laksebaroner og brysomme merder. Eller kan det være slik at denne stemningen nå faktisk har slått inn? Ledelsen i Bremnes Seashore har litt andre forklaringer.
Dyrtid — både i form av økte produksjonskostnader og slunkne lommebøker hos kundene — er konsernets egen hovedforklaring. Men de unnlater heller ikke å nevne at skattleggingen og rammevilkårene kunne vært bedre. Salma er en merkevare, men den har også holdt liv i 100 arbeidsplasser, som nå må erstattes av noe annet. Politikerne er alt i gang med å krangle om dette endeliktet kan ha med grunnrenteskatten å gjøre. Uansett hvem som får rett, blir det interessant å se hvordan Salma-stoppen merkes i opinionen. Det er et av få «lakse-navn» som er kjent i hele landet. Leverandørbedriftene Stranda Prolog på Averøya, PE Bjørdal i Ørsta, Munck Cranes på Kokstad og permitteringer i Overhalla gir ikke gjenlyd på samme måten.
Jul uten Salma
Salma var ikke bare kjent. Det var et mønsterprosjekt. Foredling og merkevarebygging på norsk jord. Formuleringer og visjoner om å foredle mer fisk her hjemme er obligatorisk i partiprogrammer, stortingsmeldinger, debatter og festtaler. Vi skal foredle mer, ikke mindre. Men om ikke Bremnes klarer det med sin erfaring og etter å ha gjort så mye riktig, hvem får det til da?
Kombinasjonen av kjent navn, oppsigelser på kysten og ulikt syn på skatte- og næringspolitikk har ført til en debatt-temperatur man må tilbake til de gamle grunnrenteskattfeidene for å overgå. Og nedleggelsen gir et sushibrett med saftig skyts for opposisjonen. Høyres Olve Grotle kaller situasjonen til Salmon Brands både en perfekt storm og en giftig cocktail. Miksen består ifølge Grotle av lakseskatt, doblet formuesskatt, fravær av en bebudet miljøteknologiordning og som en siste ingrediens avslaget Bremnes fikk på fleksibel MTB. KrFs finanspolitiske talsmann, Ingolf Ropstad, nevner regjeringens uforutsigbarhet og skattepolitikk først i rekken av årsaker. Venstres Alfred Bjørlo tilkjenner statssekretær Even Tronstad Sagebakken frekkhetens nådegave etter uttalelser om at regjeringen er opptatt av å skape stabile rammevilkår for næringslivet og tilrettelegge for økt bearbeiding i Norge. Ilaks-redaktør Aslak Berge har også skarpe meninger om Salma-utfallet og det politiske ansvaret. Han stusser sterkt på at LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, representert ved forbundssekretær Yngve Hansen forsvarer regjeringen mot den tøffeste kritikken.
For Bremnes-konsernet kan det uansett se ut til at Salma var blitt et åk. Produktgruppen ble bare nevnt én gang i årsmeldingen for 2023. Som ansvarsområdet til Salmon Brands. Salmon Brands, ett av seks heleide datterselskap, har hatt ansvar for salg og markedsføring av Salma, med kontor i Stockholm og Paris. Det ble minus i både 2021 og 2022, og i fjor ble det underskudd på 40 millioner av en omsetning på 417 millioner. Skal vi tro Bremnes-ledelsen så det ikke stort bedre ut i år. Selv endte Bremnes Seashore med et ganske tynt overskudd i 2023, et år som ellers var preget av sykdomsutbrudd og maneter og ifølge årsmeldingen kostnader knyttet til omlegging av selskapsstruktur som følge av grunnrenteskatten.
Da reklamebyrået Per Høj tok over Salma i 2022, signaliserte de at de ville gjøre Salma mer hverdagslig. Men prisen på den fra før kostbare sjømaten var allerede på vei videre opp. I år har det vært snakk om 560 kroner kiloen i butikk. Det gir to spørsmål som er vriene på hvert sitt vis. Det ene er hvorfor prisen er så høy? Det andre er hvem som er villig til å betale det? Trolig er det en grunn til at selskapet selv nevner dyrtid først i sin pressemelding. Samtidig blir både skattepolitikk og rammevilkår nevnt. Jeg skulle helst ha visst mer for å si noe sikkert om hvordan det siste har virket inn på Salma-forretningene. Det kan like mye være at f.eks. grunnrenteskatten med alt den fører med seg, har rammet moderskipet og dets evne og vilje til å beholde markedsmaskoten. Å lage hverdagsmiddag av loins til 560 kroner kiloen blir uansett hard kost i disse tider. Nå blir det tøffest for dem som jobbet med å produsere den. Det blir jul også uten Salma. Men ikke helt den samme.