Littoralbassengbunn

Om man går en tur på fast fjell nær sjøen kommer man ofte over noen små pytter ovenfor sjøoverflaten, fylt med varierende grad av saltvann. Fjærepyttene er fysisk avgrenset fra sjøen, men får regelmessig tilførsel av havvann gjennom bølgesprut eller ved høyvann. Dette gjør at fjærepyttene, og det som lever i dem, utsettes for store endringer i salinitet og temperatur. Tørke og isskuring er også faktorer artene som lever her må tenke på. 

Men hvorfor skrive om disse pyttene vi plasket i som barn? Har disse bassengene noen funksjon utover det? Svaret er ja! Fjære-pytt, eller littoralbassengbunn, er faktisk en definert naturtype etter NiN-systemet (Natur i Norge). Naturtypen har flere undergrupper, ettersom plassering i forhold til fjæresonen i stor grad påvirker tilførsel av friskt sjøvann. Arter som lever i fjærepytter lenger opp får som regel mindre tilførsel av sjøvann, og er derfor bedre rustet for store svingninger i miljøet enn de som oppholder seg i fjærepytter lenger ned i fjæresonen. Generelt sett finnes grønnalger i større grad desto lenger opp i fjæra og bølgesprutsonen fjærepytten er, mens brunalger og rødalger danner formasjoner nærmere sjøoverflaten. I tillegg til algearter finnes det også mye dyr i littoralbassengene. For eksempel finnes hoppekreps, tanglopper, krabber, reker, østers, snegl og småfisk som f.eks. bergnebb blant algeartene i fjærepyttene.  

Littoralbassengbunn er også foreslått som en forvaltningsrelevant marin naturenhet fordi naturtypen er hjem for truede arter. Det innebærer blant annet at påvirkning på naturtypen skal konsekvensutredes i plansaker, f.eks. ved utbygging i strandsonen. Generelt er det svært lite kunnskap om naturtypen, men viktigheten av at de huser truede arter er god nok grunn til at de må hensyntas. Littoralbassengbunn trues av nedbygging i strandsonen, samt økte næringssaltkonsentrasjoner som kan gi grobunn for filamentøse alger (lurv).

Utbredelse:
Finnes på fast fjell langs hele norskekysten. 

Menneskemat?
Flere arter som lever i littoralbassengbunn kan fungere som mat. Dette kan være strandkrabber, strandreke, algearter, østers osv. 

Navneopprinnelse:
Kystnært basseng; av latinsk ”littoralis”, som betyr ”av kysten”.