Meningspanelet nr. 3 – 2025

Spørsmål 1:
Bør vi nå nekte Russland å lande fisk i norske havner? Kan du begrunne svaret.

Spørsmål 2:
Vi går usikre tider i møte. Bør Norge starte en prosess med tanke på å bli EU-medlem?

Spørsmål 3:
19. april kan Marianne Sivertsen Næss feire sitt første år som fiskeri- og havminister. Hvilket skussmål vil du gi henne? Hva er plusser — hva er minuser?

Spørsmål 1: Bør vi nå nekte Russland å lande fisk i norske havner? Kan du begrunne svaret.

Einar Helge Meløysund: Ja, det bør vi. Russiske fartøyer bør dessuten nektes å fiske i norske farvann også. Det er svært irriterende at de ligger ved siden av oss i kystnært fiske etter skrei. Vi bør ha minst mulig med dem å gjøre slik de oppfører seg!

Carl Aamodt: De potensielt negative konsekvensene av å sette fiskerisamarbeidet med russerne i spill er betydelig større enn de reelle konsekvensene av ikke å gjøre det. Min samlede konklusjon er at vi har en klok tilnærming til problemstillingen i dagens praksis, selv om den ikke er optimal og har sine ulemper.

Ingvild Dahlen: Et like vanskelig spørsmål nå som i 2022. Det er fullstendig uakseptabelt å gå til fullskala angrepskrig og annektere landområder slik Russland har gjort. Det må tydeliggjøres overfor Russland i form av sanksjoner fra FN og medlemslandene. Når det kommer til norske havner spesifikt kan man spørre seg hvilke interesser som vil bli påvirket mest av et forbud mot landinger — Norge eller Russlands? Jeg tror ikke at en slik sanksjon vil påvirke Russlands atferd i ønsket retning, og jeg er usikker på hvor mye effekt den har med tanke på å gjøre ting vanskeligere for russiske aktører. De vil finne alternativer ganske raskt. Derimot tror jeg effekten av et forbud vil være ganske dramatiske, spesielt i Båtsfjord og Kirkenes. Der er denne aktiviteten betydelig i forhold til arbeidsplasser og ringvirkninger i lokalsamfunnet. Tromsø har mye annen næringsaktivitet og man kunne vurdert og stengt denne havnen, også grunnet den amerikanske ubåtbasen som er der. Med den verdenssituasjonen vi har i dag, vil det være viktig med tilstedeværelse av befolkning i Nord-Norge for å hevde vår suverenitet. Skal vi klare å opprettholde tilstedeværelsen, må det også være arbeidsplasser og livskraftige samfunn her nord.

Fredrik Greger: Til tross for krigen i Ukraina mener jeg at vi bør holde døren på gløtt for russiske fiskefartøy i norske havner. Fiskerisamarbeidet med Russland har vært avgjørende for bærekraftig forvaltning i Barentshavet. Å stenge havnene kan svekke dette samarbeidet og ramme lokalsamfunn i nord økonomisk. Med dagens strenge kontrollregime har vi bedre oversikt enn om fartøyene går til andre land. I en tid med økt spenning bør vi bevare fungerende samarbeid der vi kan. Med dagens strenge kontrollregime har vi bedre oversikt enn om fartøyene går til andre land. I en tid med økt spenning bør vi bevare fungerende samarbeid der vi kan.

Aino Olaisen: Ja, det synes jeg. Når det iverksettes restriksjoner bør det gjelde for alle norske produkter. Skal det utelates bør det være særdeles viktige grunner for det, og det gjelder ikke her. Russland er i krig mot Europa.

Sondre Eide: Spørsmålet om russiske fiskefartøy i norske hamner er krevjande og handlar både om tryggleik, sanksjonar og norske næringsinteresser. På den eine sida må vi unngå å gje Russland økonomiske fordelar som kan undergrave sanksjonane. Samstundes har vi eit viktig fiskerisamarbeid med Russland som sikrar berekraftig forvaltning av bestandane i Barentshavet, og eit forbod vil kunne ramme norsk næringsliv, særleg i Nord-Noreg. Det er difor vanskelege avvegingar politikarane må gjere i desse spørsmåla, og eg trur dei er betre rusta til å gjere desse vurderingane enn eg er.

Spørsmål 2: Vi går usikre tider i møte. Bør Norge starte en prosess med tanke på å bli EU-medlem?

Einar Helge Meløysund: NEI!

Carl Aamodt: Det er naturlig at vi har en debatt om dette i lys av situasjonen rundt oss. Handel over landegrensene og internasjonalt samarbeid i sikkerhetspolitikken er bærebjelker i vårt samfunn slik vi kjenner det. Det må vi hegne om. Samtidig tror jeg vi bør ta EU-debatten nasjonalt og på en skikkelig måte, før vi konkluderer i noen retning.

Ingvild Dahlen: Det er nok en litt annen situasjon i dag enn det har vært ved tidligere EU-avstemninger. Det er mye som har endret seg med tanke både på energipolitikk, miljø, sikkerhetspolitikk og fiskeri som kanskje taler for et medlemskap. Igjennom EØS-avtalen er vi en del av EU-samarbeidet allerede. Vi er på en måte med, uten å være med. EU har vel også innført restriksjoner på import av norsk sjømat ved enkelte anledninger. Hvis vi skulle vurdere et EU-medlemskap mener jeg vi må få til avtaler som sikrer at norske fiskeressurser fortsatt skal danne grunnlaget for bosetting og arbeidsplasser langs kysten i Norge.

Fredrik Greger: Debatten om norsk EU-medlemskap blusser opp igjen i lys av urolige tider i Europa. Selv om behovet for samarbeid og trygghet er større enn på lenge, mener jeg det vil være feil å åpne døren for EU-medlemskap nå. For kystsamfunn som Røst er det avgjørende å beholde nasjonal kontroll over fiskeripolitikken. Et medlemskap i EU vil bety at vi må gi fra oss styringen med kvoter, forvaltning og hvem som får fiske i våre farvann. Det vil svekke både næringsgrunnlaget og bærekraften.

Aino Olaisen: Jeg har alltid tenkt at det er lurt for Norge å bli EU-medlem. Det er kanskje viktigere nå enn noen gang å være del av et større fellesskap. Man kan sikkert få avtaler bilateralt med EU, så dette kan oppnås på flere møter. En sterkere tilknytning og tilnærming til det europeiske felleskapet er stadig viktigere i den urolige tiden vi lever i.

Sondre Eide: Marknadstilgang er det aller viktigaste for norsk havbruksnæring. Det er i alle fall ingen tvil om at EØS-avtalen er avgjerande viktig. Eg håpar politikarane kan einast om at god marknadstilgang er viktig for Noreg, og at både dei som er for og imot EU-medlemskap legg til rette for at vi kan bli ein endå større eksportør av norsk sjømat til Europa.

Spørsmål 3: 19. april kan Marianne Sivertsen Næss feire sitt første år som fiskeri- og havminister. Hvilket skussmål vil du gi henne? Hva er plusser — hva er minuser?

Einar Helge Meløysund: Et vanskelig spørsmål. Jeg synes hun har vært OK; at hun er en av de bedre på Støres regjeringslag. Men hun har ennå mye å gå på når det gjelder å styre fiskeripolitikken. I de siste årene har byråkratiet fått styre altfor mye både i Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Derfra kommer det mye rart. Hun er en hyggelig og utadvendt politiker som lytter og forstår mye. Men hun må bli mye mer bestemt.

Carl Aamodt: Jeg syntes hun klarer seg fint, selv om jeg nok kan være enig i at fremdriften i oppfølgingsarbeidet etter kvotemeldingen ikke har båret preg av noe hastverk. Næringen trenger at CO2-avgiften suspenderes inntil det finnes alternative energikilder. Samtidig vil jeg holde frem økningen av kompensasjonsbeløpet for CO2-avgiften samt opptrappingen av kontrollinnsatsen som positivt. I sum; vel blåst så langt!

Ingvild Dahlen: Så langt vil jeg si at hun har gjort en god jobb. Hun virker lyttende og engasjert, og jeg håper hun står i jobben over tid, slik at vi endelig kan få en minister og et talerør på vegne av næringen som kan det vedkommende snakker om. Nå venter jeg bare på at hun skal vedta automatiske vekter i kombinasjon med kamera for alle som skal kjøpe hvitfisk. Det er vitalt at vi får på plass systemer for å kunne slå ned på aktører som ikke følger lovverket, og det haster med tanke på situasjonen i hvitfisknæringen.

Fredrik Greger: Hun har vært en lyttende og synlig fiskeriminister det første året. Det skal hun ha honnør for. Hun har stått for kontinuitet i forvaltningen og vist interesse for kysten. Likevel har hun vært for svak i møte med krisesituasjoner som kvotekutt og økt internasjonalt press. Det mangler en tydelig retning for hvordan hun vil sikre aktivitet og verdiskaping i kystsamfunnene framover. Nå trengs mer politisk kraft og mot.

Aino Olaisen: Vanskelig å svare på, for jeg har ikke sett så store endringer. Hennes svenneprøve vil jo være Havbruksmeldingen som skal legges fram i april. Jeg vil kunne svare mer utdypende etter det, tenker jeg.

Sondre Eide: Det er ingen tvil om at statsråden sin eksamen kjem når ho legg fram havbruksmeldinga. Dersom meldinga stakar ut ein kurs for kraftig vekst og insentiv for nullutsleppsteknologiar, vil ho stå igjen som ein svært handlekraftig minister som tek norsk havbruksnæring inn i framtida. Da kan ho kanskje bli den viktigaste fiskeriministeren i havbrukshistoria. Rammevilkåra må endrast, slik at det ikkje er kor mykje ein produserer, men kor mykje ein forureinar, som betyr noko. Nye produksjonsformer som skil laks og lus, sørger for oppsamling av slam og har sterkare rømmingssikkerheit, er framtida. Men då må havbruksmeldinga gjere det økonomisk lønsamt å satse på desse produksjonsformene. Eg håpar å kunne gje Marianne Sivertsen Næss 10 i toppkarakter, men vel å vente med konklusjonen til havbruksmeldinga er lagt fram.

Dette er meningspanelet:

 

 

 

 

 

Vis mer