Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
    • Artikkelserier
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

3 – 2026

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 3 – 2026

Månedens Gullfisk
Leder
Sideblikk
Meningspanelet
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
Frode Blakstad
INGES hjørne
Charles Aas, Norges Råfisklag
Månedens intervju
LAKS PÅ BØRSEN
Williams kommentar
Ferdigsnakka
Markedstrender
Sjømatnæringen på lerret
Sundnes kommentar
På tampen fra Provence
Duellen

Sjømatnæringen på lerret

Ute ved laksenoten

Fredrik Kolstø (1860-1945) ga oss både fiskerliv og kysten - og den første laksenoten på lerretet!

Ute ved laksenoten (1892)
Utgave nr. 3

Skrevet av:

Hans Morten Sundnes

Journalist

Fredrik Kolstø måtte ut av fødebyen Haugesund for å skolere talentet og hente nye impulser. Men barndomsminnene av sildefiske og havbårer ble med i bagasjen, og kyst- og fiskermiljøet vestpå skulle prege kunstnervirket. I 1892 gikk han om bord i en båt og ble rodd ut til laksenota på Geitung utenfor Bømlo. Kolstø levde fra 1860 til 1945.

Fredrik Kolstøs Ute ved laksenoten er noe for seg selv. For det første har vi ingen kjente bilder av det samme motivet i norsk malerkunst: En fisker som sjekker hva som har kommet i laksenota med en vannkikkert.

Vi kunne til og med tilegne det å være et lite frempek mot moderne laksenæring; det er ikke mange kunstnere som har satt seg fore å skildre røktingen av oppdrettsanleggene.

Nærheten til elementene, det milde action-preget og den markerte realismen i f.eks. skildringen av trebåten bidrar også til å gjøre bildet bemerket. Samtidig har kunstneren tydeligvis ikke ønsket å nøye seg med å gjenskape scenen. Den gis en signatur i fargevalg og komposisjon.

Dimensjonen på 134×174 cm gjør at det også må ha vært godt synlig da oljemaleriet hang i gamle Nasjonalgalleriet. Trolig har det også hatt sin oppetid i nye Nasjonalmuseet, men nå har de gjemt det til den rette anledningen.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Andre saker

NF's blå

Alfa og omega?

Vi blir gjerne fortalt at kvaliteten på torsken er alfa og omega.
Frode Blakstad
Tar ordet

Omstilling når marginene presses

Sjømatnæringens nye virkelighet
Charles Aas, Norges Råfisklag

Skreifisket – en bærebjelke i historien og for fremtiden

Kvoterådet for 2026 er det laveste på over 30 år – de...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå