I forrige nummer av spalten «Ferdigsnakka» slapp vi til forfatteren og villakselskeren Morten A. Strøksnes med sine tanker og synspunkter om norsk fiskeoppdrett. For å si det slik; de harmonerer svært dårlig både med redaktørens egne holdninger og med synspunktene til norske fiskeoppdrettere. Her skal vi fortsette litt i samme spor. Partiet Rødt kan heller ikke sies å være så veldig på parti med oppdrettsnæringen. Det samme gjelder også Rødts politikk for den tradisjonelle delen av norsk sjømatnæring. Rødt befinner seg helt til venstre på den politiske fargeskalaen, og finner liten støtte for sin fiskeri- og sjømatpolitikk i de øvrige partiene på Stortinget, kanskje med unntak av SV og til dels MDG.
Partiets fiskeripolitiske talsperson, Geir-Asbjørn Jørgensen — Geir til vanlig, bor i dag i Hadsel kommune i Vesterålen, og har representert Rødt på Stortinget siden 2021. Han er altså inne i sin andre periode. Vi tar det nærmest som gitt at de store og toneangivende organisasjonene i sjømatnæringen håper det blir med de to periodene. Mye vil nemlig se svært annerledes ut langs kysten og i sjømatnæringen dersom Rødt og Jørgensen får det som de vil.
Går vi endel tiår tilbake i tid, til den gangen redaktøren gikk på skole, ønsket Rødt væpna revolusjon og at alle produksjonsmidler i samfunnet skulle tilhøre staten. Rødt var et kommunistisk parti mange foreldre på Oslo vest skremte barna med om de oppførte seg dårlig. Vi innledet derfor med å spørre Geir Jørgensen om hva som er ideologien og idealsamfunnet til Rødt i dag? Er det f.eks. plass til privateide bedrifter? Vi ble umiddelbart satt på plass.
— Rødt var verken etablert eller påtenkt da AKP-ml hadde sin storhetstid. Noe ønske om «væpna revolusjon» sto heller ikke i partiets program. Det er slikt tøv som har blitt hengende igjen, nettopp som du sier for å skremme folk. Så den innledningen kunne du har spart deg. Rødt ønsker et demokratisk sosialistisk samfunn. I utgangspunktet har vi ingen ting imot privat initiativ og privateide bedrifter — på visse betingelser. Når de som har mest kapital også har mest innflytelse over samfunnsutviklingen trues demokratiet. Slik vil vi ikke ha det. Nettopp fiskerinæringen er eksempel på en skjevfordeling av makten. De som posisjonerer seg for å bli store har betydelig innflytelse over politiske beslutninger. I Finnmark er man nå nesten helt fri for mellomstore og store kystbåter. Eierskapet til milliardverdier i havet konsentreres på stadig færre og mektigere hender.
