Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 65 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
    • Artikkelserier
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

8 – 2026

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 8 – 2026

Månedens Gullfisk
Leder
Sideblikk
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
Brev fra leserne
Meningspanelet
Henrik Hareide
INGES hjørne
Sverre Johansen, Norges Fiskarlag
Månedens intervju
Ferdigsnakka
Markedstrender
Sjømatnæringen på lerret
Sundnes kommentar
Nye investeringer
Aktuelt
På tampen fra Provence
Duellen

På tampen fra Provence

Staten svikter hvalkjøttet

Når det gjelder hvalkjøtt, synes andre regler å gjelde.

Hvalen er blitt nesten usynlig. Hvorfor får ikke hvalfangst den samme markedsføringen som resten av sjømatnæringen nyter godt av? (Foto: Colourbox.com)
Utgave nr. 8

Norge liker å omtale seg selv som verdens ledende sjømatnasjon. Det kan vi gjøre med god grunn. Hvert år eksporteres sjømat for milliarder av kroner, og gjennom Norges sjømatråd investeres betydelige summer i markedsføring av norsk laks, torsk, sild, makrell, kongekrabbe og en rekke andre produkter. Målet er å bygge markeder, øke etterspørselen og skape verdier langs hele kysten.

Men ett produkt er nærmest gjort usynlig. Hvalkjøtt!  

Det er ikke fordi det er ulovlig. Tvert imot. Hvalfangsten i annerledeslandet er regulert gjennom strenge kvoter, omfattende kontroll og vitenskapelige bestandsvurderinger. Norske myndigheter fastholder år etter år at fangsten er bærekraftig, forsvarlig og fullt ut i tråd med internasjonale forpliktelser. Likevel nekter de å la Norges sjømatråd markedsføre hvalkjøtt. Det er en politikk som er veldig vanskelig å forstå. Nesten uansett hvordan man vrir og vender på det er myndighetene i annerledeslandet på ville veier.

Hvis staten mener at norsk hvalfangst er legitim, hvorfor skal da akkurat denne næringen stå uten den markedsføringshjelpen som resten av sjømatnæringen nyter godt av? Hvorfor skal hvalfangerne betale prisen for at politikerne frykter reaksjoner fra internasjonale aktivistorganisasjoner?

Dette handler ikke bare om hvalfangst. Det handler om politisk troverdighet og om moral. Ingen andre deler av sjømatnæringen blir behandlet på denne måten. Ingen ville akseptert at staten sa nei til å markedsføre torsk fordi enkelte land mislikte norsk fiskeripolitikk. Ingen ville forstått at laksenæringen ble holdt utenfor Sjømatrådets arbeid fordi utenlandske kampanjer forsøkte å svekke næringens omdømme. 

Men når det gjelder hvalkjøtt, synes andre regler å gjelde. I flere tiår har motstandere av norsk hvalfangst investert store ressurser i å påvirke opinionen. Bilder, kampanjer og følelsesladde budskap har satt sitt preg på den internasjonale debatten. Myndighetenes svar har i stor grad vært stillhet. Hvalfangerne har måttet forsvare seg selv, mens staten har valgt å holde lav profil. Det er vanskelig å tolke dette som annet enn stor mangel på politisk mot. 

For hva er egentlig budskapet? På den ene siden sier regjeringen at norsk hvalfangst er bærekraftig og basert på forskning. På den andre vil den ikke bidra til å bygge marked for produktene. Dermed sender staten et signal om at hvalkjøtt er noe man helst ikke vil forbindes med. Det rammer en liten næring som allerede har nok utfordringer. 

Det paradoksale er at de samme politikerne ofte snakker varmt om kortreist mat, bærekraftig ressursutnyttelse og behovet for å bruke mer av det havet kan gi oss. Hvalkjøtt passer godt inn i denne tankegangen. Det kommer fra en fornybar ressurs som forvaltes gjennom vitenskapelig fastsatte kvoter. Det er sunn og god mat rikt på næringsstoffer. Likevel behandles produktet som om det var en belastning. 

Denne dobbeltmoralen gagner ingen.  

Det er selvsagt ingen som skal tvinges til å spise hvalkjøtt. Forbrukerne må velge selv. Men de bør få anledning til å bli kjent med produktet gjennom den samme profesjonelle markedsføringen som annen norsk sjømat nyter godt av. Å nekte dette av politiske hensyn er verken rettferdig eller prinsipielt.

Norges sjømatråd er opprettet for å fremme norsk sjømat. Da burde oppgaven være å markedsføre all sjømat som norske myndigheter tillater høsting av, ikke bare de produktene som er politisk ukontroversielle. Hvis staten mener alvor med at hvalfangsten er bærekraftig og legitim, må den også være villig til å stå opp for næringen når markedene skal bygges.

Alternativet er å innrømme det mange allerede mistenker: at myndighetene har latt internasjonalt press styre en del av sin egen sjømatpolitikk. Norsk hvalfangst trenger ikke særbehandling. Den trenger bare likebehandling.

Det burde være en selvfølge i en sjømatnasjon som hevder å være stolt av alle de ressursene havet gir oss. Når staten velger å vende ryggen til en lovlig og bærekraftig næring, sender den samtidig et uheldig signal til resten av verden; at den selv tviler på sin egen politikk. 

Den tvilen er det på høy tid å legge bort!

Andre saker

Månedens Gullfisk

BENGT RUNE STRIFELDT

Gullfisken går til et fjes alle har fått med seg. I alle...
Aktuelt
Bok på kroken

Samstyring og samarbeid over 344 sider

(Cappelen Damm Akademisk, 2026)
Meningspanelet

Meningspanelet svarer

Gratis snøkrabbetillatelser, Nor-Fishing 2026 og utviklingen i norsk sjømatnæring hittil i 2026.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå