Skrevet av:
Bent Magne DREYER
En viktig milepæl i menneskenes utvikling ble passert da vi gikk over fra å være jegere og samlere som høstet av ville naturressurser, til å bli fastboende bønder. Skiftet har blant annet ført til at vi kan brødfø stadig flere mennesker. Menneskene klarer nå å produsere langt større mengder mat enn hva naturen ville ha klart på egen hånd. Det industrialiserte landbruket har også vist seg å fungere til havs. Her skal det handle om hvordan vi velger å produsere maten, og litt om nasjonalskatten vår — torsken.
En vellykket overgang fra jegersamfunn til bondesamfunn var avhengig av tålmodighet og gode valg. Hvilken art er best egnet i hvilket klima og hvilken lokalitet er best egnet må ha vært viktige spørsmål i en tidlig fase. En annen forutsetning må ha vært at bøndene over tid klarte å levere mer og bedre mat enn jegerne og samlerne. I valg av art og lokalitet har nok svakheter i naturens evne til levere verdifull mat vært viktig. For eksempel på egenskaper som forutsigbarhet, tilgjengelighet og ernæringsverdi.
Dagens matproduksjon gir på mange måter fasitsvaret på hvordan det har gått i konkurransen mellom bonden og jegeren. Det blir stadig færre av verdens befolkning som henter maten sin ved å høste fra vill natur. I dag går de fleste av oss på jakt i butikken, og kan velge mellom mange matprodukter som i hovedsak er produsert i et industrialisert landbruk som har tatt kontroll over naturens mange luner. I butikkene finnes stadig mindre av matvarer som er høstet fra en vill natur. Det har gitt store deler av arbeidsstyrken muligheter til å prioritere andre viktige samfunnsoppgaver. Rundt år 1900 var rundt halvparten av den norske arbeidskraften sysselsatt i primærnæringene. I dag er langt under 5 prosent av befolkningen opptatt med å skaffe mat.
