Kabalen er lagt, men går den opp?

EN SAMLET SJØMATNÆRING etterlyser et statsbudsjett som signaliserer omstilling, mindre bruk av oljepenger og færre avgifter og skatter. Kort oppsummert det stikk motsatte av hva regjeringen Støre har levert. Det viser også et regjeringsparti som fortsetter i samme spor som før.

Med tre statsråder med fiskeriminister-kompetanse i regjeringen og en finansminister som har jobbet svært tett med en fjerde, Lisbeth Berg-Hansen, kan man heller ikke unnskylde manglende kompetanse eller kraft. CO2-avgiften er en særnorsk avgift som struper bunkring i Norge, gjør hverdagen hardere for norske fiskere og konkurransekraften til norsk landindustri dårligere. Og det i et år hvor næringen allerede blør.   

For havbruksnæringen er «alle» enige om at trafikklyssystemet ikke fungerer. Havbruksforliket satte lokk på nye avgifter, men likevel foreslås det gjennom statsbudsjettet — før et eventuelt nytt forvaltningssystem er på plass og før det er konsekvensutredet, å innføre en ny type avgift for tapt fisk. Det samtidig med at normprisrådet får strykkarakter fra en samlet næring, og grunnrenteskatten gir langt mindre inntekter enn forventet. Ingenting er som forventet, likevel fortsetter man i samme spor.  

Hva sjømatnæringen mener har vi samlet i en egen artikkel på NorskFisk.no. Vi har stilt de samme fem spørsmålene til bransjens største organisasjoner — Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Råfisklaget og Sildelaget. Hvor trykker det mest? Hva er man fornøyde med? Hva er det fortsatt mulig å gjøre noe med? Hva er drømmesituasjonen?  

Hva de signaliserer gir en god pekepinn på hva en samlet næring mener om den politikken som føres for en av landets viktigste næringer, og hvor man bør sette inn støtet for å snu den negative trenden.

«DET ER KRISE i NORSK fiskerinæring» var gjennomgangstonen under statsbudsjett-høringene på Stortinget denne uken. Denne gangen roper ikke bransjen ulv! Førstehåndsprisen til fisker har økt betydelig og mer enn industrien klarer å hente i markedet. CO2-avgift uten reelle alternativer og lave kvoter vil gjøre krisen langvarig. Laksenæringen roper samtidig om raskere omstillingsmuligheter og advarer mot en handlingslammet næringspolitikk mens vi venter på et nytt og fremtidsrettet havbruksregime. Man ønsker mer ressurser til fôr-satsing og havforskning.

Men kanskje er det håp i våre nye sjømatpolitiske talspersoner? Partiene har landet sine kandidater og vi konstaterer at det er en svært kompetent og erfaringstung gruppe som fremover vil styre for næringens ve og vel. Bengt Rune Strifeldt (FrP) er i gang med sitt niende år i Næringskomiteen, nå som komiteens andre nestleder. Geir Jørgensen (Rødt) har sittet i komiteen siden 2021, mens Geir Pollestad, tidligere leder av Næringskomiteen, SPs fiskeripolitiske talsperson og han som ledet Kvotebehandlingen i komiteen, nå er tilbake i manesjen med «Ja til fisk». Nykommerne Ingrid Fiskaa (SV), Trond Giske (Ap) og Une Bastholm (MDG) er politiske ringrever, mens Bård Ludvig Thorheim (Høyre) fra Nordland og Harry Valderhaug (KrF) fra Møre og Romsdal er godt kjent med bransjens aktører fra tidligere. At komiteen fremover vil ledes av Arbeiderpartiets Rune Støstad, som fikk skryt av samtlige da han landet havbruksforliket tidligere i år, er med på å styrke sjømatnæringens posisjon.

Det er betryggende, vel vitende om at sjømatnæringen står i ekstremt krevende situasjoner. Men selv om kortene er delt ut, må de spilles riktig. Om man får til det er ikke gitt. Spagaten mellom høyre og venstre er større enn før, og Norge står overfor enorme omveltninger. Vår største bekymring er om resultatet blir å fortsette som før. Med dette gis en klar oppfordring til våre nye politikere; tenk nytt, fremtidsrettet og lytt for all del til næringen. Det er de med skoene på som vet hvor det trykker mest! Og gjør ord til handling!