Brev fra leserne
Kvotebanken ingen vil ha
Den nye kvotemeldingen signaliserer en ny kurs — og mye bråk!
Skrevet av:
Sigrud Teige
Herr redaktør:
Spørsmålet om å beskatte ressursrenten i fiskeriene har vært drøftet i mange offentlige utredninger. Inntil nylig har den politiske konklusjonen vært at det ikke er hensiktsmessig å innføre en slik skatt. Politikerne har heller valgt å bruke ressursrenten til å utvikle kystdistriktene. Den nye kvotemeldingen signaliserer en ny kurs — og mye bråk!
Dårlig deal
Gjennom Eidesen-utvalgets innstilling kom det frem en rekke nye forslag som var med på å legge grunnlaget for Stortingsmelding nr. 32 (2018-2019) om nytt kvotesystem. Hovedelementene i Eidesen-utvalgets innstilling var å utvikle et kvotesystem med tidsubegrensede strukturkvoter, årlig kvoteleie og skatt på ressursrenten.
Etablering av en kvoteleieordning som erstatning for slumpfiskeordningen, var ment å gi større fleksibilitet både for hav- og kystflåten. Det var et konstruktivt forslag, men kvoteleie er lite ønskelig sett fra næringens side. Tidsubegrensede strukturkvoter er det fortsatt ikke flertall for på Stortinget, så dagens ordning blir stående. Hva gjelder skatt på ressursrenten anbefalte utvalget en særskatt på deler av overskuddet. Først skal altså næringsaktørene gjennom strukturering betale prisen for å være med videre, deretter skal staten kreve ekstra betaling i form av skatt på ressursrenten for de som er igjen. Ingen god deal, med andre ord.
Ingen superprofitt
Før man innfører en ekstra skatt må man selvsagt gjennomføre en grundig analyse av de samfunnsmessige konsekvensene. Vil dette bidra til å øke samfunnets verdiskapning? Slik jeg ser det, kan næringen være åpen for å diskutere skatt på ressursrenten, men kun basert på et «nøytralitetsprinsipp». Alle næringer og næringsutøvere må behandles likt i et skatteperspektiv.
Gjennom strukturering og egenfinansiering på 1980- og 1990-tallet gikk næringen fra å være et subsidiesluk til å bli lønnsom. Etter mange år med store statssubsidier, var alle glade for å kunne presentere næringen som subsidiefri og fremtidsrettet. Først i forbindelse med den store strukturdebatten i 2006-2007 kom skatt på ressursrenten for alvor opp på agendaen.
Spørsmålet var om det eksisterte en superprofitt i fiskerinæringen som burde beskattes. Gjennom mange år med en gjennomregulert næring der politiske målsettinger var viktige for alle partier, vil nok de fleste mene at dette spørsmålet henger uvilkårlig og uløselig sammen med det reguleringsregimet næringen til enhver tid er underlagt.
