Dersom møtet med coronapandemien er en boksekamp, er det utvilsomt snakk om en god del slag og flere runder, men også muligheter til å tenke offensivt. Problemet er at vi ikke riktig vet hvor lenge pandemien varer og hvor det neste slaget treffer. Status til nå er at norsk sjømatnæring står støtt tross til dels kraftige smeller og at ingen har tenkt å gi seg. Men å slå tilbake. Vi har snakket med noen av de som står i kampen.
Globaliseringen er trukket frem som den kanskje viktigste grunnen til at det mikroskopiske coronaviruset kunne spre seg i verden og lage trøbbel. Om man greier å få has på det i ett land, har mikroben fra Wuhan hatt en hel verden å ta av. Slik sett blir det spesielt å se på denne brysomme erobreren i forhold til norsk sjømathandel. Også denne er global i sitt vesen. Det betyr, med noen modifikasjoner: Der corona er, er norsk sjømat også. Der norsk sjømat er, har corona eller coronafrykten banket på. Samtidig evner også norsk sjømateksport å bruke hele det spillerommet verden byr på. Stopper det opp i USA, kan det være håp i Hong Kong. Butter det for fersk, ligger fryst som en mulighet. Og om SARS-CoV-2 demonstrerer kraften i ulike livsformers vilje til spre seg og leve videre, besitter verdikjeden for norsk sjømat vilje, kunnskap og erfaring til å stå imot. Historisk sett har man taklet tidligere brutale kriser forbausende bra. Samtidig er det ingen kriser i nyere tid som ligner denne og som har samme omfang og inngripen. Hvor det bærer, er ennå ikke godt å vite.
I disse rekordtider
Vi prøver å gjøre opp status for sjømatverdikjedene per nå, og til og med kikke litt fremover. Eksporttallene hittil sier selvfølgelig ikke så mye om hva som kommer, men er likevel fast fisk i en synsetid. Med tanke på dysterheten og uroen som følger mange av de andre coronanyhetene, har de første månedstallene nærmest lyst opp. I mars ble det faktisk satt marsrekord og med god margin. Den svekkede krona har naturlig nok hatt en finger med i spillet, men resultatet var likevel et signal om stayerstyrken i næringen. Med tanke på verditallene etter midten av mars, må vi ha fallet i kronekursen i mente. Dette er jo en effekt av coronaen i seg selv. Som regel er det en dragkamp om valutagevinsten mellom selger og kjøper. Etter hvert gir svekket kronekurs også økte utgifter for næringen i tillegg til at vi som jobber i den får mindre igjen for pengene. Uansett eksporterte Norge midt i vår egen og andre lands nedstenging sjømat for over åtte milliarder kroner i april. Her ble det nedgang fra fjoråret, men samtidig tidenes nest høyeste apriltall. Om disse glassene er halvtomme eller halvfulle vil det være delte meninger om.
