Torgeir Knag Fylkesnes

SVs stortingsrepresentant og nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes, er noe så sjeldent som en toppolitiker som snakker om fisk. Han dukker titt og ofte opp i fiskeripressen og andre medier, og kan også bite seg fast i talerstolen på ulike arrangementer i nærin­gen. Med tanke på engasjementet, forbauser det sikkert en del av våre lesere at 44-åringen fra Tromsø har deler av skolegangen i Botswana, er utdannet filosof, har vært kommunikasjonssjef i Norsk Sykepleierforbund og Teknologirådet. Har var også med på å grunnlegge teknologi- og reklameselskapet ArcGiraff. De siste sju årene har tromsøværingen imidlertid vært stortingsrepresentant, og siden desember 2015 også medlem av Næringskomitéen. Det siste året har det meste av tiden gått til å kritisere regjeringens fiskeripolitikk. Dersom Knag Fylkesnes hadde vært fristilt andre oppgaver, kunne han sikkert formulert ulike varianter av SVs fiskeripolitikk frem til sommerferien. Denne omgangen begrenset seg til 30 minutter.

Vi startet forsiktig:
— Du har fulgt arbeidet med den nye kvotemeldingen lenge. Den har engasjert i alt fem fiskeriministre. Har du gjort deg noen tanker om tidsløpet?
— Dette er et komplekst saksfelt, og har nødvendigvis tatt tid. Men ikke mer tid enn man vanligvis bruker på store systemrevis­joner for en hel næring.

— Hva er du mest fornøyd med av det regjeringen la frem i Stor­tingsmeldingen i juni i fjor?
— Det eneste jeg liker i meldingen er overgangen fra hjemmels­lengde til faktisk lengde i flåtegruppene. Dagens system har jo gradvis blitt pervertert, og utfordrer nå hele Finnmarksmodellen.

— Hva er du minst fornøyd med?
— At medlingen viderefører regjeringens politikk med å samle eierkontrollen over fiskeriene på stadig færre hender. Prisgalop­pen på kvoter fører til at færre ungdom og kystsamfunn har mu­ligheten til å delta. Vi har fått et system der tilgangen på kapital og ikke nærheten til ressursene bestemmer om og hvor mye man kan fiske.

— Kan du bli litt mer konkret?
— Medlingen viderefører og forsterker en meget negativ utvik­ling. SV har lagt frem forslag om eierskapsbegrensninger, om endringer i strukturkvoteordringene for å dempe prisgaloppen og om å lette tilgangen for ungdom. Vi har også fremmet forslag om at fiskeindustrien i de delene av landet som er mest avhengig av fisket, blir styrket. Alt er stemt ned. På område etter område forsterker kvotemeldingen en utvikling som Riksrevisjonen mener er i strid med de overordnede prinsippene for norsk fiskerinær­ing. Det er meget alvorlig.

 

— Mye av kritikken fra Riksrevisjonen rettes mot strukturpoli­tikken. Burde ikke denne heller vært rettet mot Stortinget som faktisk har vedtatt strukturordningene?
— Det kan du godt si. All kritikk kan jo til syvende og sist rettes mot Stortinget. Det er Stortinget som har vedtatt disse bestemmelsene og gitt regjeringen og forvaltningen vide fullmakt­er. Det øverste ansvaret tilligger Stortinget og det flertallet som til enhver tid er der. Men fordi vi har en lov som er så full av fullmakter til regjering og forvaltning, har Stortinget ved­tatt noen prinsipper som skal være førende for disse fullmaktene. På de fleste områder har regjering og forvaltning mislykkes med å ivareta disse prinsippene. Konsekvensene er en lønnsomhet i norsk fiskerinæring som tilflyter stadig færre, og disse er også stadig sjeldnere aktive fiskere. Prisgaloppen på kvoter har i neste omgang gjort det vanskeligere for ungdom og kystsamfunn. Regjer­ingen har lenge ført en politikk for de få og ikke for de mange kystsamfunnene og de tusen årene med tradisjoner som disse repre­senterer.